Coco Chanel

Her er vårt nyeste familiemedlem.

En liten Yorkshire terrier ved navn Coco Chanel.

Hun ble vel tatt imot av alle to- og firbeinte på gården fra første stund.

 Chanel og Kakao løper rundt og leker nesten hele tiden.

Med Bamse som nyskjerrig tilskuer.

Melkeskvetten har selvsagt også hilst på, og godtatt henne som en del av flokken,

men han gidder ikke være med på leken.

Jeg prøvde å ta et bilde av de samlet her, men Melkesvetten gikk heller og la seg i en annen sofa, 

og Kakao ville heller leke med snora på kamera...

Etter all leken er det godt med en liten høneblund.

Yorkshire terrieren ble opprinnelig avlet fram på 1800-tallet i England.

De ble brukt til å fange rotter og mus i gruveganger.

De ble også ofte brukt på veverier som skadedyrbekjempere.

Bilde fra Flickr

 De har ikke pels som andre hunder.

De har mer menneskelignende silkehår som vokser hele tiden.

De har heller ikke underpels, og røyter ikke. 

De krever derfor mye pelsstell hvis de ikke klippes.

Den jobben vil ikke jeg ha, så derfor har Chanel allerede vært hos "frisøren". 

Når det er veldig kaldt, trenger de klær.

Flaks at jeg har en mamma som er veldig flink til å strikke.

 Vi gleder oss til å følge denne lille frøkna videre.

 

Skogens gull

I går pakket vi sekken og la ut på langtur sammen med våre gode venner, Randi og Sticho.

Vi måtte kjøre helt til Telemark, for der skulle det visst være massevis av sopp vi kunne plukke.

Jau, jau...

Vi fant ikke en eneste spiselig sopp der, men vi fant blåbær, og det er jo nesten like bra.

Ikke så veldig mye, så vi må nok ut på en tur til, men ikke så langt neste gang.

På vei hjem fra Beisland så jeg plutselig noe som lyste mot meg i veikanten.

Jeg stoppet selvsagt, og vi fikk iallefall nok kantareller til dagens middag.

På den strekningen pleier jeg å kjøre i 20 kmt på denne tiden av året.

Tomek henger nesten ut av vinduet og holder utkikk etter godsaker i skogen.

Kantarellene ble bare stekt i smør med salt og pepper.

Ungene elsker dette, men i går var ikke Stig Einar hjemme, så vi må nok ut på jakt igjen.

Saga ble iallefall veldig fornøyd.

Endel av blåbærene spiste vi til dessert med vaniljesaus på.

Resten ble lagt ned på glass.

De havner nok på noen pannekaker etterhvert.

Det ble ikke de helt store funnene på denne turen, men vi pakker nok snart sekken igjen.

Vi må jo benytte oss av alle godsakene vi kan finne på tur.

Denne er fra i fjor, men vi håper å finne noen slike i år også.

 

Superenkel og kjempegod ertestuing

I dag har jeg fått fyllt opp kontoen med husmorpoeng.

Mannen på fisketur, dattera på fotballkamp, og sønnen ute med kompiser.

Da må man jo finne på noe å ta seg til.

Så derfor har jeg laget ertestuing.

Erter er fulle av proteiner. De inneholder også flere andre stoffer som er gode for oss.

 Energigivende karbohydrater og kostfiber, som er bra for fordøyelsen, 

sammen med mange antioksidanter som er bra for immunforsvaret.

For å lage ertestuing av tørkede erter, så må de legges i vann dagen i forveien.

Hell av vannet når de skal kokes.

Ha de i en stor gryte med masse vann og kok.

Jeg kokte disse i litt over to timer.

Når vannet såvidt dekket ertene, knuste jeg de med potetmoseren,

 og tilsatte ca. 50 g. smør og 3 ss mel ristet ut i 2 dl. vann.

Kokte de i 10 minutter etterpå, og smakte til med salt og pepper.

Enklere kan det nesten ikke bli.

 

Så da er tilbehøret til høstens elgkaker på plass i fryseboksen.

Bigos

Bigos er en nesten 700 år gammel tradisjonell polsk rett, 

og av mange ansett som selveste nasjonalretten.

Jeg hadde aldri smakt noe som liknet før Tomek lagde dette første gang.

Noen oppskrift finnes egentlig ikke, da denne retten varieres i det uendelige.

Hovedingrediensene er kål, surkål, gulrøtter, løk, tomater, sopp og kjøtt eller pølse.

Hvis vi har bare litt kjøtt igjen etter middagen, 

så fryser jeg dette ned, og samler opp til å lage bigos senere.

Når vi lager dette, så lager vi mye, og fryser ned i porsjoner.

Det tar nemlig et par dager før den er på sitt beste.

Vi har rå surkål fra Polen, den minner mest om coleslaw.

Men det funker helt sikkert greit med norsk surkål også, det skal jo uansett kokes lenge.

Bigos er opprinnelig en slags jaktgryte, laget med viltkjøtt.

Vi bruker stort sett svin eller rådyrkjøtt, og ofte med krydret pølse også, men alt av kjøtt er lov her.

Bacon, lam, svin, okse, elg, rådyr, pepperonipølse... Alt etter hva du måtte ha.

"Alle" i Polen lager bigos, men ingen lager det på helt samme måten.

Denne gangen brukte vi;

1 røkt svineknoke

3 poser surkål

2 store hodekål

5 gulrøtter

2 store løk

1 liter sopp. Denne gangen ble det matblekksopp som vi hadde i frysa

1 glass tomatpurè

1 boks hermetiske tomater

5 laurbærblad, salt og pepper 

Dette blir mye, så om du prøver for første gang, kan du kanskje halvere oppskriften.

Hvis vi bruker pølse eller bacon oppi, så steker vi det før vi putter det i gryta.

Alt kuttes i passe biter, og legges i en gryte.

Fyll opp med vann og kok.

Kok, kok og kok.

Fyll opp med mer vann, og kok enda mer.

Vi startet kokingen i går, men slo av plata når vi la oss.

Vi spiste litt til middag i går, men det smaker enda bedre i dag.

I dag fisket jeg opp knoken og skar av alt kjøttet, og puttet det tilbake i gryta.

Det skal kokes videre i mange timer i dag.
Men jeg måtte snike til meg en liten smaksprøve nå.

Serveres med godt brød til.

Kortreist mat

Ingenting slår nye Reddalspoteter.

Det nytter ikke å tenke lavkarbo om våren i Reddal.

På Reddal fellespakkeri kan du kjøpe helt ferske poteter.

13 potetbønder samarbeider om pakking og salg her.

Flere ganger har de vunnet kappløpet om å få levere vårens første poteter til slottet. 

Her viser Gurine hele reisen til potetene, fra de kommer opp av jorda, til de ligger på middagsbordet.

Jeg kjøpte småpoteter til 20,- pr. kilo i går.

Akkurat hvor gode disse potetene er går ikke an å beskrive, de må bare prøves.

Vi koker alltid mer enn vi trenger til middagen, 

så går vi og mauler kalde poteter med salt på dagen etter.

Denne middagen er så kortreist som det går an, og det liker vi.

Poteter, kål, rødbeter og kjøtt fra Reddal.

Ćwikła lager vi selv her på gården.

Dette er en slags polsk rødbetesalat.

Vi spiser den til nesten alt av middager.

Desserten var selvsagt også "Reddalsk".

Rabarbragrøt og jordbær!

Smaken av sommer

Hva smaker vel mer sommer enn deilige røde jordbær?

Vi har vært og plukket i åkeren rett over veien her.

Det er Thomas Kristian Torp som har jordbær på denne åkeren.

Han selger både ferdig plukka, og som selvplukk.
Vi kan virkelig anbefale disse bærene!

Trenger dere tips til hva dere kan gjøre med de etter plukking, så kommer det her.

Noen ble bare frosset ned hele.

De skal senere taes opp, drysses med melis og serveres med fløte eller vaniljesaus.

Eller du kan lage den ultimate sommer drinken, strawberry daiquiri.

I min blender bruker jeg 2 dl vodka.

(Det skal egentlig være rom, men vodka er minst like godt.)

Fyll opp med frosne bær, dryss over litt melis, og saften fra en halv lime.

Miks, fyll opp glassene og server med sugerør.

Veldig enkelt og veldig friskt og godt.

Det blir 4 ganske store glass.

Noen sier faktisk at bærene blir enda sundere blandet med alkohol.

 Perfekt som velkomstdrink på sommerfesten.

Til barna kan du lage denne versjonen;

4 dl frosne jordbær, 4 dl vanilje yoghurt og en banan mikses i blender.

Fyll i høye glass med sugerør, og pynt med et jorbær eller en skive kiwi på kanten.

Det blir to glass av denne oppskriften.

Selvsagt må vi ha jorbærsyltetøy også i fryseboksen.

Disse er bare knust med potetmoseren.

De blir spist på brødskiva.

Noen kjørte jeg også i blenderen, og fylte på gamle ketchup og dressingflasker.

Det blir nydelig saus til riskremen på julaften, og til is.

Oppskrift på syltetøyet som fryses ned er enkel;

2 kg jordbær

1 kg sukker

1 pose certo frysepulver

Disse glassene har Tomek laget etter oppskrift fra moren hans i Polen.

Fyll jordbær på rene, varme glass.

Slump over litt sukker og kokende vann.

Skru på lokk.

Legg et lite håndkle i bunnen av en stor gryte, og kok opp vann, så det dekker ca halve glasset.

Kok glassene i 10 minutter og sett de opp ned på benken til dagen etter.

Disse lagrer vi bare i spiskammerset.

Til "finere" middager drikker vi saften, og spiser bærene til dessert.

Jordbær er egentlig ikke bær i det hele tatt, men en frukt.

Ville markjordbær har vært kjent siden romertiden, 

men kommersiell dyrkning begynte ikke før på 1800-tallet. 

Det var krysninger mellom europeiske og amerikanske jordbærplanter 

som til slutt ble til de jordbærplantene vi kjenner i dag.

Jordbær inneholder mye polyfenoler, som er veldig bra for hjertet.

De er også rike på C- vitamin.

Rabarbra

Rabarbra kom fra Sentral-Asia, til Europa på 1700-tallet. 

I Norge dyrkes rabarbra i hager, i veksthus og på friland. 

Rabarbra er egentlig en grønnsak, men blir brukt som en frukt. 

Dette fordi de kjøttfulle og saftige stilkene er ideelle til grøt, kaker, saft og sylting. 

Rabarbraens syrlige smak skyldes høyt innhold av oksalsyre og eplesyre. 

Det finnes flere sorter rabarbra og de med røde stilker har lavere syreinnhold enn de grønne.

En fin fredags ettermiddag i hagen.

Rabarbra bør høstes før St.Hans. Etter det blir stilkene treene.

 

Jentungen elsker å knaske rabarbra dyppet i en kopp med sukker.

Det er godt det, men jeg vil gjerne kunne spise rabarbra om vinteren også.

Jeg har prøvd meg litt frem, og endte opp med denne oppskriften på rabarbragrøt.

Denne kan fint fryses ned.

Du kan også fryse oppkutta rabarbra og sukker i poser, så er det bare å koke opp når du vil.

1 kilo rabarbra

500 gram sukker

1 liter vann 

3 ss potetmel ristes ut i 3 dl kaldt vann 

 

Kok rabarbra, sukker og vann en times tid.
Rist ut potetmel i kaldt vann, ta gryta av plata, og visp det inn.
Ha grøten over i en bolle og sett i kjøleskapet.

Kjempegodt som dessert med litt melk på.
Det er også godt på brødskiva.