søndag 9. april 2017

Sykehusklovnene


Saga er i utgangspunktet ikke veldig begeistra for klovner, men disse to likte hun.
Hun lo høyt av ablegøyene deres.


Mens hun var på skolen, så hadde de vært på besøk på rommet vårt.
Sengene våre var dekket av "snørrbobler".


Og de hadde hengt opp masse kort og papir over hele rommet.


Det er ingen tvil om at disse klovnene lyser opp dagen til barn på sykehus.


Jeg er også veldig positivt overrasket over lekerommet på sykehuset.
Det er utstyrt med alt du kan tenke deg av hobbyting.
Saga bruker alle ledige timer her.


Hun deler ut billetter og holder dukketeater for alle som vil se på.


Hun har til og med fått eget kort.


Selv om det er mye gøy på sykehuset, så er det ikke bare moro å være her.
Her har hun fått føling for første gang.
Det var litt ekkelt...
Hun ble veldig kald, bleik og kjempesulten, og hele kroppen hennes ristet.
Men vi skjønte heldigvis hva det var med en gang, og det gikk over når hun spiste et eple.
Det hadde hun sjesket på i flere dager, så hun var glad for å endelig få lov til å spise det.


Etterpå fikk hun pepsi max i kiosken. 
Det er greit for henne å drikke, men jeg tenker at det må brukes som "belønning",
lørdagskos og til spesielle anledninger.


Etter en veldig innholdsrik dag sovnet hun sammen med alle bamsene sine.
Jeg er så utrolig stolt av jenta mi!




torsdag 6. april 2017

Plutselig ble alt snudd på hodet

Saga har mast i flere uker om å ta frem påskepynten.
Hun måtte jo sjekke egga til den store påskeeggjakten.
På mandag fikk vi endelig pakket alt frem.
Litt tidlig det også, men siden planen var at hun skulle være hos Tommy i påskeferien, 
så var det helt greit å ta det en uke for tidlig hjemme.
"Dette kommer nok til å bli den mest spennede påska jeg har hatt noen gang!"
-Sa hun... Og det tror jeg jammen hun fikk rett i, men kanskje ikke helt på den måten hun tenkte.


 På tirsdag skulle hun egentlig vært på trening, og gikk derfor til Tommy etter skolen.
Vi har merket at hun i det siste har drukket ganske mye vann, 
og også at hun har vært oppe og tisset mye om nettene.
Tommy fant da ut at han ville sjekke blodsukkeret hennes.
Det ble målt til 27, så da bar det rett på legevakta.
Og derfra rett opp på barneavdelinga.
Hun har diabetes...
Siden så har det gått slag i slag her.


Blodsukkeret blir nå målt annenhver time gjennom hele døgnet. 
Og hun må ha insulin.


 Saga har egentlig alltid vært facinert av blod og sår, så dette er ikke noe problem for henne.
Det er mye verre for meg som har sprøyteskrekk, og helst vil slippe å se blod.


De første dagene fikk hun hjelp til stikkene, men resten gjorde hun selv uten problemer.


I dag ble en stor dag!
Hun stakk seg selv i fingeren helt alene, målte blodsukkeret,
og gikk og gav resultatet til sykepleieren, slik at de fikk registrert det.


Fra i dag slipper hun også å sette sprøyter i magen.
Hun fikk nemlig en automatisk insulinpumpe.


I denne lille boksen er det en beholder med insulin.
Den gir henne en jevn strøm av insulin hele døgnet,
men hun må likevel ha ekstra tilførsel før hvert måltid.
Da må hun først måle blodsukkeret, så blir det resultatet sendt trådløst til denne pumpa,
som regner ut hvor mye insulin hun trenger der og da, for å havne på normalen.
Etterpå må hun bestemme seg for hva hun har lyst til å spise.
Så må vi veie og regne ut hvor mye karbohydrater maten inneholder.
Jeg har heldigvis litt erfaring med å telle karbohydrater fra før, så det kommer godt med nå.


 Når vi vet hvor mange karbohydrater hun skal spise, så registrerer vi det på denne boksen,
så regner den ut hvor mye ekstra insulin hun trenger til det måltidet.
Da går det gjennom denne slangen,og rett inn i magen hennes.
Denne må byttes hver tredje dag, 
men det er ingenting i forhold til å sette sprøyter mange ganger om dagen. 
Og ikke minst at jeg, som ikke skal skryte på meg å være en kløpper i matematikk,
slipper å regne ut formler som jeg egentlig ikke skjønner et pøkk av enda. 
Jeg må lære meg det da, og ha sprøyter i reserve,
i tilfelle denne pumpa skulle streike av en eller annen grunn.


Jeg er kjempeimponert og utrolig stolt over hvor bra Saga har taklet dette.
MYE bedre enn meg, som nå bekymrer meg for fremtidige barnebursdager, påskeegg og lørdagskos.
Sykehusbesøk og føling. Vonde fingertupper og vannlek til sommeren...
Men vi skal nok klare å finne løsninger på det også.
Hun har klart å utvide bamsesamlingen sin en god del på disse dagene, 
og det er hun veldig fornøyd med!
Og hun hadde helt rett i at dette blir en i overkant spennende påske...




mandag 3. april 2017

Det går seg til på verandaen

Tomek jobber sene kvelder, og jeg går rundt og tuster og pynter.


Her er det gjenbruk av gamle materialer, og litt nytt.
Men så flink som han er til å benytte gammelt, så blir det heldigvis ikke så mye å kjøpe nytt.


Dette var en gang en diger tuja. 
Denne stokken har vi store planer med, men det skal jeg ikke si så mye om nå.


Mens Tomek snekrer, har jeg benyttet de fine dagene til å vaske og ordne litt i utestua.


Gleder meg til å sitte her og kose meg på lange sommerkvelder.


Egg fra våre egne høner og vaktler, og et eggeskall og en fugleskalle jeg fant på plenen.
Kanskje en av kattene har hatt et herremåltid her...


Nå får vi bare se hvor lang tid det går før de turkise skinnene blir byttet ut med brune.
Enn så lenge er jeg fornøyd med litt farge her.


Og så er jeg himla fornøyd med den nye "døra", som egentlig er et dusjforheng.


Måtte ha med meg hjem en påskelilje fra butikken også.
Må jo ha litt gult nå som det snart er påske.


Denne fargerike krabaten nøt også varme solstråler i daybeden.
Takk og lov for zoom på kamera...
Den måtte desverre bøte med livet rett etterpå.