tirsdag 28. februar 2017

Ny terrasse

Så fort den siste snøen var borte her, så satte Tomek i gang.


Terrassen vår var så bølgete at man nesten ble sjøsyk av å gå her.


Tomek er kongen av gjenbruk, så alle materialene ble fjernet fint, 
slik at de kan brukes om igjen.


Vi skal bygge ut også, så noe må kjøpes nytt,
men lommeboka er veldig fornøyd med alt som kan spares inn på.


Han ble mer og mer fortvila ettersom fler og fler bord ble fjernet.


 Grunnarbeidet her var ikke så mye å skryte av.


Kanskje ikke så rart at det ble bølgete med 70 (?) kvadrat terrasse oppå disse støttene.


Men nå skal det gjøres ordentlig!
Dette vraket skal bort, jordhaugene skal planneres ut, og hagen skal få en skikkelig oppgradering.
Terrassen skal også bygges inn til alle veggene her.


Så mens Tomek gjør det han kan best, så gjør jeg det jeg kan best.


Nemlig planlegge!
Det skal bli så fint når vi blir ferdige.

 
12. august skjer det nemlig store ting på Krossvoll, så da må alt være ferdig.



torsdag 16. februar 2017

Haukelikofte

Mamma har strikket kofte til meg.


Jeg trålet internett for å finne akkurat den jeg ville ha.


Jeg skrev litt om det her tidligere.


Jeg ville ha en med mye mønster, uten lus, og en som ikke "alle" andre hadde.
Hun strikket Nancykofte til seg selv, og den er fin den også, 
men du kan jo nesten ikke gå ut, uten å treffe på noen som har helt lik. 
Valget mitt falt på Haukelikofte. 
Jeg hadde aldri sett det mønsteret før jeg googlet etter bilder.


Det er en stund siden den ble ferdig, og jeg var strålende fornøyd, 
- helt til kjendisfarmen begynte...

Neida, jeg er fornøyd enda altså, men den er ikke så unik som jeg ønsket lenger.
Litt unik er den da, med disse knappestolpene.

Og for ordens skyld, så heter den HAUKELIKOFTE, og ikke Vendelakofte.

Kanskje jeg må ønske meg enda en om en stund.
Kanskje jeg må designe mitt eget mønster for å få noe ikke alle andre har. ☺




onsdag 15. februar 2017

En av de fineste lydene i hele verden

- Når det går mot vår, og man kan høre snøen smelte.
Det sildrer og drypper overalt ute.
LOVE IT...!


Snø er fint på bilder, og gjennom vinduene.


 Og hvis sola skinner og det er varmegrader.

 

Men jeg hadde klart meg fint med snø kun fra lille julaften til første nyttårsdag jeg.


Men på en annen side, så hadde jeg jo ikke kunnet nyte lyden av smeltende snø så mye som jeg gjør da.


Et deilig syn å se at taket har sluppet ned istappene. 


For få dager siden var det istapper langs taket på hele forsiden av huset vårt,
og det var adgang forbudt på verandaen. 
Det rister godt i veggene her når disse faller ned.


Nå er det bare en igjen. Fantastisk! 
Jeg ser frem til å få taket fikset og isolert snart. 
Når vi fyrer inne, så går varmen gjennom taket og smelter snøen.


En dag eller to til med sol, så er nok alle istappene borte. 
Det er nesten så jeg får lyst til å begynne med vårrengjøring her.






lørdag 11. februar 2017

Elg entrecôte

Vi har masse viltkjøtt i fryseboksen. Noe har ligget der i flere år.
Jeg er litt tilhenger av lette, raske middager, og når dette skal spises, 
så er jo ikke det ferdig på en halvtime liksom.
Dessuten er det Tomek som lager mest middag her i hus, og han er ikke vant til å tilberede vilt.
Men vi har blitt litt flinkere i det siste, så det har minket litt.
Det er jo kjempegodt, både med hjort, elg og rådyr.
I dag har jeg forsøkt meg på entrecôte av elg.


Jeg tok denne opp i dag på morraen, og lot den tine i vann.
Jeg får litt fnatt av slintrer og sener, så det ble litt som måtte kuttes bort.
Til stor glede for fire firbeinte her.


De med kokkekunnskaper river seg sikkert i håret når de ser hvordan jeg har mishandlet denne elgen.
Men den ble da renskåret og surra sammen på en måte...


Når jeg skal lage slike middager, så blir det ofte på sparket, og jeg gidder ikke å kjøre på butikken.
Jeg tar det jeg har, og prøver å få til noe med det.
Jeg gnudde den inn med salt, pepper og timian, og stekte den litt med masse smør i panna.
Jeg elsker timian, og bruker det i nesten alt jeg lager.
Mens elgen fikk en fin brunfarg, så kutta jeg opp litt grønnsaker.


I dag ble det løk, purre, gulrot og frossen brokkoli.
Dette la jeg i en stekepose med elgen oppå.


Jeg toppa det med en litt vissen kvast rosmarin.


Jeg puttet tomater og brokkoli i en egen form også, det er godt som tilbehør til nesten alt.
Siden jeg ikke hadde peiling på når Tomek kom hjem, så satte jeg alt i ovnen på så lite som 60 grader.
Da kan det stå i timesvis å godgjøre seg, uten å bli brent.


 Til sausen brukte jeg smøret som var igjen etter stekinga.
Jeg smeltet det og laget en meljevning.
Jeg tynnet den ut med solbærsaft og vann, og rørte i en soppbuljongterning, vårløk og rosmarin.


Når kjøttet var ferdig, rørte jeg kraften fra stekeposen også inn i sausen. 
Så kokte jeg den opp igjen, og smakte til med salt og pepper. 


Kjøttet stod nesten fem timer i ovnen.
Jeg var redd det skulle bli tørt, men det ble det ikke.
Det ble helt perfekt!


Dette er veldig greit for meg å lage når Tomek er ute og fisker, og jeg ikke vet når han kommer hjem.
Det hadde sikkert vært ferdig etter to timer også.


Grønnsakene fra stekeposen ble faktisk også gode, og ikke grautete. 
Sikkert fordi jeg hadde så lav varme på stekeovnen.
 Dette skal jeg snart lage igjen når ungene også er hjemme.
Greit å teste ut litt når de er borte. Blir det ikke vellykket da, så er det ikke så nøye.
Hadde Saga ventet fem timer på en middag som ikke hadde vært spiselig,
så hadde hun blitt skikkelig skuffa. Hun elsker middag.