Andre fredagen i oktober er verdens eggdag.
Vi har litt lager av egg fra vaktler, høner og ender, så i går fikk jeg brukt opp litt av det.
Det har selvsagt vært høner på gården her i hundrevis av år.
Men de første vi fikk, flyttet inn her på våren 2011.
Fjørfe kom ganske sent med blant husdyrene våre i Norge.
Sannsynligvis var det ikke vanlig å ha tamt fjørfe før i
vikingtiden.
De fire første "egenproduserte" eggene vi fikk spiste Stig Einar og jeg som 17. mai lunsj.
Det første egget som klekket hos oss, resulterte i Fluffy.
Hun kom til verden 22. juli det samme året.
I norge har vi ca 3,5 millioner verpehøns,
og vi spiser i gjennomsnitt et halvt hønseegg hver pr dag.
I påskeuken blir dette tallet doblet.
I gamle dager, før det ble vanlig med lysregulering i hønsehuset,
stoppet verpingen opp i vintermørket.
På våren kom lyset tilbake, og verpingen kom i gang igjen.
Derfor ble det naturlig å spise mye egg akkurat rundt påsketider.
Til min bursdag i fjor fikk jeg denne skjønnheten her med make.
Også hun og døtrene har forsynt oss med andeegg siden da.
Og nå i sommer flyttet denne vaktelflokken inn her.
Også de har bidratt med mange egg.
I går ble det speilegg, djevelegg, eggesalat og omelettrøre.
Halve hardkokte egg med majones, ketchup og krydder.
Eggesalat lager jeg bare av moste egg, og hakka løk.
En liten løk til tre små smilende egg.
Blander det sammen med majones, salt, pepper, gressløk og Knorr aromat.
Når jeg lager omelettrøre, så steker jeg først tomater og det jeg vil ha av kjøtt.
Her ble det kalkunfalukorv og andeegg.
Så blander jeg egg, ost i biter, purre, aromat, pepper og en skvett melk til hvert egg.
Heller det over i stekepanna, og rører til det ikke er mer væske igjen.
Det er kjempegodt med gressløk og cherrytomater til.
Et egg inneholder i større eller mindre grad alle næringsstoffene vi trenger,
med unntak av vitamin C.
