Skogens gull

I går pakket vi sekken og la ut på langtur sammen med våre gode venner, Randi og Sticho.

Vi måtte kjøre helt til Telemark, for der skulle det visst være massevis av sopp vi kunne plukke.

Jau, jau...

Vi fant ikke en eneste spiselig sopp der, men vi fant blåbær, og det er jo nesten like bra.

Ikke så veldig mye, så vi må nok ut på en tur til, men ikke så langt neste gang.

På vei hjem fra Beisland så jeg plutselig noe som lyste mot meg i veikanten.

Jeg stoppet selvsagt, og vi fikk iallefall nok kantareller til dagens middag.

På den strekningen pleier jeg å kjøre i 20 kmt på denne tiden av året.

Tomek henger nesten ut av vinduet og holder utkikk etter godsaker i skogen.

Kantarellene ble bare stekt i smør med salt og pepper.

Ungene elsker dette, men i går var ikke Stig Einar hjemme, så vi må nok ut på jakt igjen.

Saga ble iallefall veldig fornøyd.

Endel av blåbærene spiste vi til dessert med vaniljesaus på.

Resten ble lagt ned på glass.

De havner nok på noen pannekaker etterhvert.

Det ble ikke de helt store funnene på denne turen, men vi pakker nok snart sekken igjen.

Vi må jo benytte oss av alle godsakene vi kan finne på tur.

Denne er fra i fjor, men vi håper å finne noen slike i år også.