Bigos

Bigos er en nesten 700 år gammel tradisjonell polsk rett, 

og av mange ansett som selveste nasjonalretten.

Jeg hadde aldri smakt noe som liknet før Tomek lagde dette første gang.

Noen oppskrift finnes egentlig ikke, da denne retten varieres i det uendelige.

Hovedingrediensene er kål, surkål, gulrøtter, løk, tomater, sopp og kjøtt eller pølse.

Hvis vi har bare litt kjøtt igjen etter middagen, 

så fryser jeg dette ned, og samler opp til å lage bigos senere.

Når vi lager dette, så lager vi mye, og fryser ned i porsjoner.

Det tar nemlig et par dager før den er på sitt beste.

Vi har rå surkål fra Polen, den minner mest om coleslaw.

Men det funker helt sikkert greit med norsk surkål også, det skal jo uansett kokes lenge.

Bigos er opprinnelig en slags jaktgryte, laget med viltkjøtt.

Vi bruker stort sett svin eller rådyrkjøtt, og ofte med krydret pølse også, men alt av kjøtt er lov her.

Bacon, lam, svin, okse, elg, rådyr, pepperonipølse... Alt etter hva du måtte ha.

"Alle" i Polen lager bigos, men ingen lager det på helt samme måten.

Denne gangen brukte vi;

1 røkt svineknoke

3 poser surkål

2 store hodekål

5 gulrøtter

2 store løk

1 liter sopp. Denne gangen ble det matblekksopp som vi hadde i frysa

1 glass tomatpurè

1 boks hermetiske tomater

5 laurbærblad, salt og pepper 

Dette blir mye, så om du prøver for første gang, kan du kanskje halvere oppskriften.

Hvis vi bruker pølse eller bacon oppi, så steker vi det før vi putter det i gryta.

Alt kuttes i passe biter, og legges i en gryte.

Fyll opp med vann og kok.

Kok, kok og kok.

Fyll opp med mer vann, og kok enda mer.

Vi startet kokingen i går, men slo av plata når vi la oss.

Vi spiste litt til middag i går, men det smaker enda bedre i dag.

I dag fisket jeg opp knoken og skar av alt kjøttet, og puttet det tilbake i gryta.

Det skal kokes videre i mange timer i dag.
Men jeg måtte snike til meg en liten smaksprøve nå.

Serveres med godt brød til.

Kortreist mat

Ingenting slår nye Reddalspoteter.

Det nytter ikke å tenke lavkarbo om våren i Reddal.

På Reddal fellespakkeri kan du kjøpe helt ferske poteter.

13 potetbønder samarbeider om pakking og salg her.

Flere ganger har de vunnet kappløpet om å få levere vårens første poteter til slottet. 

Her viser Gurine hele reisen til potetene, fra de kommer opp av jorda, til de ligger på middagsbordet.

Jeg kjøpte småpoteter til 20,- pr. kilo i går.

Akkurat hvor gode disse potetene er går ikke an å beskrive, de må bare prøves.

Vi koker alltid mer enn vi trenger til middagen, 

så går vi og mauler kalde poteter med salt på dagen etter.

Denne middagen er så kortreist som det går an, og det liker vi.

Poteter, kål, rødbeter og kjøtt fra Reddal.

Ćwikła lager vi selv her på gården.

Dette er en slags polsk rødbetesalat.

Vi spiser den til nesten alt av middager.

Desserten var selvsagt også "Reddalsk".

Rabarbragrøt og jordbær!

Smaken av sommer

Hva smaker vel mer sommer enn deilige røde jordbær?

Vi har vært og plukket i åkeren rett over veien her.

Det er Thomas Kristian Torp som har jordbær på denne åkeren.

Han selger både ferdig plukka, og som selvplukk.
Vi kan virkelig anbefale disse bærene!

Trenger dere tips til hva dere kan gjøre med de etter plukking, så kommer det her.

Noen ble bare frosset ned hele.

De skal senere taes opp, drysses med melis og serveres med fløte eller vaniljesaus.

Eller du kan lage den ultimate sommer drinken, strawberry daiquiri.

I min blender bruker jeg 2 dl vodka.

(Det skal egentlig være rom, men vodka er minst like godt.)

Fyll opp med frosne bær, dryss over litt melis, og saften fra en halv lime.

Miks, fyll opp glassene og server med sugerør.

Veldig enkelt og veldig friskt og godt.

Det blir 4 ganske store glass.

Noen sier faktisk at bærene blir enda sundere blandet med alkohol.

 Perfekt som velkomstdrink på sommerfesten.

Til barna kan du lage denne versjonen;

4 dl frosne jordbær, 4 dl vanilje yoghurt og en banan mikses i blender.

Fyll i høye glass med sugerør, og pynt med et jorbær eller en skive kiwi på kanten.

Det blir to glass av denne oppskriften.

Selvsagt må vi ha jorbærsyltetøy også i fryseboksen.

Disse er bare knust med potetmoseren.

De blir spist på brødskiva.

Noen kjørte jeg også i blenderen, og fylte på gamle ketchup og dressingflasker.

Det blir nydelig saus til riskremen på julaften, og til is.

Oppskrift på syltetøyet som fryses ned er enkel;

2 kg jordbær

1 kg sukker

1 pose certo frysepulver

Disse glassene har Tomek laget etter oppskrift fra moren hans i Polen.

Fyll jordbær på rene, varme glass.

Slump over litt sukker og kokende vann.

Skru på lokk.

Legg et lite håndkle i bunnen av en stor gryte, og kok opp vann, så det dekker ca halve glasset.

Kok glassene i 10 minutter og sett de opp ned på benken til dagen etter.

Disse lagrer vi bare i spiskammerset.

Til "finere" middager drikker vi saften, og spiser bærene til dessert.

Jordbær er egentlig ikke bær i det hele tatt, men en frukt.

Ville markjordbær har vært kjent siden romertiden, 

men kommersiell dyrkning begynte ikke før på 1800-tallet. 

Det var krysninger mellom europeiske og amerikanske jordbærplanter 

som til slutt ble til de jordbærplantene vi kjenner i dag.

Jordbær inneholder mye polyfenoler, som er veldig bra for hjertet.

De er også rike på C- vitamin.

Rabarbra

Rabarbra kom fra Sentral-Asia, til Europa på 1700-tallet. 

I Norge dyrkes rabarbra i hager, i veksthus og på friland. 

Rabarbra er egentlig en grønnsak, men blir brukt som en frukt. 

Dette fordi de kjøttfulle og saftige stilkene er ideelle til grøt, kaker, saft og sylting. 

Rabarbraens syrlige smak skyldes høyt innhold av oksalsyre og eplesyre. 

Det finnes flere sorter rabarbra og de med røde stilker har lavere syreinnhold enn de grønne.

En fin fredags ettermiddag i hagen.

Rabarbra bør høstes før St.Hans. Etter det blir stilkene treene.

 

Jentungen elsker å knaske rabarbra dyppet i en kopp med sukker.

Det er godt det, men jeg vil gjerne kunne spise rabarbra om vinteren også.

Jeg har prøvd meg litt frem, og endte opp med denne oppskriften på rabarbragrøt.

Denne kan fint fryses ned.

Du kan også fryse oppkutta rabarbra og sukker i poser, så er det bare å koke opp når du vil.

1 kilo rabarbra

500 gram sukker

1 liter vann 

3 ss potetmel ristes ut i 3 dl kaldt vann 

 

Kok rabarbra, sukker og vann en times tid.
Rist ut potetmel i kaldt vann, ta gryta av plata, og visp det inn.
Ha grøten over i en bolle og sett i kjøleskapet.

Kjempegodt som dessert med litt melk på.
Det er også godt på brødskiva. 

Min kjøkkenhage

Endelig, takket være Tomek har jeg fått en fin kjøkkenhage.

Jeg er så glad at det til og med er skikkelig gøy å gresse her.

Vi tar for oss hagen fra en kant, for det er veldig mye vi har lyst til å gjøre her.

I år prioriterer vi kjøkkenhage.

 

Velkommen inn...

I år har vi sådd og plantet rabarbra, markjordbær, luftløk, agurkurt, spinat, purre, 

rosenkål, knutekål, gulrøtter, peppermynte og ringblomst her inne.

I tillegg har vi pepino, vintersalat, sitronmelisse, ramsløk, reddiker, dill, timian, persille,

tomater, jordskokk og diverse bær, så vi skal nok få fylt opp til vinteren.

Og jeg er nok ikke helt ferdig med å kjøpe urter enda heller.

Luftløken er knallgod, både fersk og syltet.

De grønne bladene smaker litt hvitløk.

De bruker jeg mest i supper, omelett og eggerøre.

De små løkene kan være litt vanskelige å skrelle, men hvis du deler de i to, 

så kan du bare klemme løken ut.

Jeg laget en urteside for mange år siden.

Den lever enda, men blir ikke oppdatert lengre.

Men der kan du lese mer om luftløk og mange andre urter og vekster om du vil.

Hilde`s Apotekerhage

 

Gleder meg til dette blir deilige små markjordbær som vi kan tre på strå.

Og her er bæråkeren vår endelig på plass.

Her kommer det røde og gule bringebær, røde og hvite rips, solbær, 

blå og rosa blåbær, røde og gule stikkelsbær og bjørnebær.

Vi har også plantet gule plommer, epler og moreller.

Til neste år blir det jordbæråker og pæretre tenker jeg.

Gleder meg så til vi kan begynne å høste av dette.

En ny flokk til gards

I går fikk jeg melding på facebook, om jeg ville overta en flokk med vaktler.

Jeg har null erfaring med disse søte små fuglene, 

så før jeg bestemte meg, så måtte jeg lese meg opp litt.

Men jeg bestemte meg ganske raskt for at det ville jeg.

Så da har altså denne flokken også flyttet inn her.

5 mørke og 4 lyse små fjærballer. 

Sannsynligvis av rasen Eurovaktel.

Vaktel er den minste av hønsefuglene, omtrent på størrelse med stær.

Eggene er små, og veier bare 10-12 g, i forhold til vanlige butikkegg som veier ca 60 g.

Eggene er en fin kilde til nyttige sporstoffer og vitaminer, og inneholder også endel fosfor.

De har dobbelt så mye vitamin A og B2, og gir fem ganger så mye jern og kalsium som hønseegg. 

De forårsaker ikke allergi og kan bidra til å bekjempe symptomer på allergi på grunn av at de

inneholder ovomucoid protein som også brukes i produksjon av enkelte antiallergi medisiner. 

Regelmessig inntak av vaktel egg ville øke immunforsvaret. 

Mange som har eggeallergi kan bruke vaktelegg.

Så da har vi forhåpentligvis vaktelegg også for salg etterhvert.

Bare ta kontakt om du er interessert i å kjøpe nydelige gårdsegg fra (nesten) frittgående fugler.

Koketider vaktelegg:
Bløtkokt 1 ½ min.
Smilende 2 min.
Hardkokt 3 min.

Pioner

Pioner er en av mine topp tre favoritter, sammen med syriner og rhododendron.

Jeg er så heldig at jeg har endel av disse i hagen. 

De fleste har stått her på gården siden lenge før min tid. 

Pion eller peon er den eneste planteslekta i pionfamilien. 

De er busker og flerårige urter med store blomster og vokser vilt i Eurasia, Nord-Afrika 

og vest i Nord-Amerika. Flere av artene er viktige som hageplanter og medisinplanter

 Mine pioner er bondepioner. Også kalt bonderoser. (Tror jeg...)

De var vanlige rundt om på gårdene før i tiden, og en teori om navnet er at den klarte seg alene.
Bøndene hadde ikke tid til å ordne så mye i hagene sine, 

og bondepionen klarer seg veldig godt på egenhånd, uten så mye stell.

Ingenting slår en bukett med mørkerøde pioner og hvite syriner.

Og lukten kjennes i hele huset.

 Bruk en skarp og ren kniv når du snitter blomstene. 

Sett de i vann så fort som mulig for å hindre at luft tetter igjen poregangene som suger vannet opp i blomstene. 

Blomstervasen må være helt ren før blomstene settes opp i vasen. 

Bakterier kan tette porene i blomsterstilken og føre til dårlig vannopptak og redusert holdbarhet. 

Sørg også for at det aldri ligger blader i vannet, så rens den nederste delen av stilken for blader. 

Fyll på med rent, kaldt vann hver dag. De bør stå lyst, men ikke i direkte sol. 

For ekstra lang holdbarhet kan du sette de kjølig om natten.

Ikke sett fruktfatet rett ved blomstervasen!

Etylengass fra frukten vil fremskynde aldringen av blomstene, 

og de vil ikke holde seg fine like lenge.

Epler er verstingen, men også annen frukt avgir gassen.

Her har jeg samlet litt fakta om denne vakre planten.

• Pionslekten er liten med mellom 25 og 40 arter.
• Pioner finnes i mange farger, fra de hvite eller helt bleke, til lakserosa, ferskenfargede, korall, lilla, gule og dyprøde. I tillegg finnes mange pioner med farget midt, pluss varianter med flekker og striper på kronbladene.
• Røttene er tykke og lagrer næringsstoffer om vinteren. Blomstene er tvekjønnede og sitter som regel enkeltvis og endestilt.
• Det finnes over 2000 sorter pioner, men vi deler de opp i fem hovedtyper. De er silkepion, edelpion, trepion, villpion og Itoh-hybrid. Les mer om de lenger nede i innlegget.
• Pioner kan bli over 100 år gamle.
• Pion er klassifisert som urt.
• De første buskpionene kom til Europa på slutten av 1700-tallet.
• Pioner er lett å vedlikeholde, men vil gjerne stå på samme sted i mange år. Selv om den trives best i ro, er det fullt mulig å grave den opp og dele den med noen års mellomrom.
• Noen sier at om du flytter eller deler en pion, så blomstrer den ikke på mange år. Opptil 8-10 år har jeg faktisk lest. Det stemmer ikke. Mine blomstrer samme året som jeg deler de. Jeg passer bare på å ikke plante de for dypt.
• Maur elsker pioner, og kryper gjerne på blomstene i jaken på nektar. Hvis sukkerlaken tørker på knoppen, kan blomsten slite med å få sprunget ut, og maurene går og spiser på både nektar og kronblader i knopp. Det beste tipset er da å vanne røttene litt, slik at den produserer mer nektar og blomsten får åpnet seg.
• Pionen trives best i halvskygge, da varer blomstringen lengst. Vann moderat. Vanner du for mye utvikler ikke planten godt med røtter. Dette er særlig viktig for nye planter og ved deling av gamle. De liker ikke å stå med våte røtter, så det er lurt å sørge for at det er en liten forhøyning der planten skal komme opp, slik at vannet renner vekk når det regner mye.
• De liker litt gjødsel tidlig på våren, men det viktigste er gjødsling etter blomstring. 
• Pioner elsker kalk! Derfor burde du kalke en gang om våren og ved ny planting. Når jeg deler mine, tømmer jeg litt aske i hullet før jeg planter de. 
• Ikke plant pioner i nærheten av surjordsplanter som rhododendron eller nåletrær.
• Buskpion er omtales som verdens vakreste blomsterbusk.
• Pionsortene som lukter ekstra godt er Sarah Bernardt, Bowl of Beauty, White Wings og Karl Rosenfeldt. 
• Luktpionen har vært i Kina i flere tusen år, og vært brukt til medisinske formål.
• Pionslekten, Paeonia, på latin, sies å være oppkalt etter Paeon. Han var student hos den greske helbredelsesguden Asclepius. Asclepius skal ha blitt så sjalu på eleven sin at Zevs i følge sagnet forvandlet Paeon til en pionblomst for å redde han fra Asclepius klør.
• I Asia har planten tradisjonelt blitt brukt mot blant annet hodepine, astma, betennelsestilstander og menstruasjonsproblemer. 
• Moderne forskning viser at ekstrakt fra pion kan lindre betennelser, blodpropp, magesår og allergier. Men ikke prøv dette hjemme. Pion er giftig for mennesker, katter og hunder, og forgiftningen fører til kvalme, oppkast og diaré.
• Marc O´Polo skal ha beskrevet pionen som en plante med blomster så store som kål, da han så den for første gang.
• Dette er en blomst som utstråler overdådighet og klassisk eleganse. Pioner i brudebuketten symboliserer oppriktighet, velstand og et lykkelig ekteskap.

Silkepion: Finnes i enkle, halvfylte og fylte varianter. Dette er den mest kjente sorten og den vi ofte finner på hagesentre. Disse trives best i leirblandet jord og sandjord.

Edelpion: Liker enda mer sandholdig jord, og du kan gjerne blande inn grov støpesand hvis du er redd det er for fet jord på den tiltenkte vokseplassen.

Trepion: En liten busk med bark. Den liker best sandholdig jord, og krever ekstra god drenering. Denne typen skal stå litt dypere, med ca 10–15 cm jorddekke over øverste podefeste.

Her er det ekstra viktig med en forhøyning rundt stammen, slik at vann renner vekk fra planten. Trepioner skal beskjæres om våren, men vent til alle skudd har kommet, og skjær vekk tørre grener.

Itoh-hybrid: Krysning mellom trepion og en av de andre sortene. Disse trives med litt kraftigere jord enn andre type pioner. Som trepionen skal disse plantes litt dypere enn de andre sortene. Itoh-hybrider skal beskjæres om høsten, ca. 10 cm over bakken eller 5 cm over nye, synlige skudd.

Villpion: Ville arter som har dukket opp blant annet i Kaukasus og Himalaya. Ville pioner trives best i sandjord, og må ikke ha for mye fet jord.

Hovedkilde: Vi i villa.