Pioner

Pioner er en av mine topp tre favoritter, sammen med syriner og rhododendron.

Jeg er så heldig at jeg har endel av disse i hagen. 

De fleste har stått her på gården siden lenge før min tid. 

Pion eller peon er den eneste planteslekta i pionfamilien. 

De er busker og flerårige urter med store blomster og vokser vilt i Eurasia, Nord-Afrika 

og vest i Nord-Amerika. Flere av artene er viktige som hageplanter og medisinplanter

 Mine pioner er bondepioner. Også kalt bonderoser. (Tror jeg...)

De var vanlige rundt om på gårdene før i tiden, og en teori om navnet er at den klarte seg alene.
Bøndene hadde ikke tid til å ordne så mye i hagene sine, 

og bondepionen klarer seg veldig godt på egenhånd, uten så mye stell.

Ingenting slår en bukett med mørkerøde pioner og hvite syriner.

Og lukten kjennes i hele huset.

 Bruk en skarp og ren kniv når du snitter blomstene. 

Sett de i vann så fort som mulig for å hindre at luft tetter igjen poregangene som suger vannet opp i blomstene. 

Blomstervasen må være helt ren før blomstene settes opp i vasen. 

Bakterier kan tette porene i blomsterstilken og føre til dårlig vannopptak og redusert holdbarhet. 

Sørg også for at det aldri ligger blader i vannet, så rens den nederste delen av stilken for blader. 

Fyll på med rent, kaldt vann hver dag. De bør stå lyst, men ikke i direkte sol. 

For ekstra lang holdbarhet kan du sette de kjølig om natten.

Ikke sett fruktfatet rett ved blomstervasen!

Etylengass fra frukten vil fremskynde aldringen av blomstene, 

og de vil ikke holde seg fine like lenge.

Epler er verstingen, men også annen frukt avgir gassen.

Her har jeg samlet litt fakta om denne vakre planten.

• Pionslekten er liten med mellom 25 og 40 arter.
• Pioner finnes i mange farger, fra de hvite eller helt bleke, til lakserosa, ferskenfargede, korall, lilla, gule og dyprøde. I tillegg finnes mange pioner med farget midt, pluss varianter med flekker og striper på kronbladene.
• Røttene er tykke og lagrer næringsstoffer om vinteren. Blomstene er tvekjønnede og sitter som regel enkeltvis og endestilt.
• Det finnes over 2000 sorter pioner, men vi deler de opp i fem hovedtyper. De er silkepion, edelpion, trepion, villpion og Itoh-hybrid. Les mer om de lenger nede i innlegget.
• Pioner kan bli over 100 år gamle.
• Pion er klassifisert som urt.
• De første buskpionene kom til Europa på slutten av 1700-tallet.
• Pioner er lett å vedlikeholde, men vil gjerne stå på samme sted i mange år. Selv om den trives best i ro, er det fullt mulig å grave den opp og dele den med noen års mellomrom.
• Noen sier at om du flytter eller deler en pion, så blomstrer den ikke på mange år. Opptil 8-10 år har jeg faktisk lest. Det stemmer ikke. Mine blomstrer samme året som jeg deler de. Jeg passer bare på å ikke plante de for dypt.
• Maur elsker pioner, og kryper gjerne på blomstene i jaken på nektar. Hvis sukkerlaken tørker på knoppen, kan blomsten slite med å få sprunget ut, og maurene går og spiser på både nektar og kronblader i knopp. Det beste tipset er da å vanne røttene litt, slik at den produserer mer nektar og blomsten får åpnet seg.
• Pionen trives best i halvskygge, da varer blomstringen lengst. Vann moderat. Vanner du for mye utvikler ikke planten godt med røtter. Dette er særlig viktig for nye planter og ved deling av gamle. De liker ikke å stå med våte røtter, så det er lurt å sørge for at det er en liten forhøyning der planten skal komme opp, slik at vannet renner vekk når det regner mye.
• De liker litt gjødsel tidlig på våren, men det viktigste er gjødsling etter blomstring. 
• Pioner elsker kalk! Derfor burde du kalke en gang om våren og ved ny planting. Når jeg deler mine, tømmer jeg litt aske i hullet før jeg planter de. 
• Ikke plant pioner i nærheten av surjordsplanter som rhododendron eller nåletrær.
• Buskpion er omtales som verdens vakreste blomsterbusk.
• Pionsortene som lukter ekstra godt er Sarah Bernardt, Bowl of Beauty, White Wings og Karl Rosenfeldt. 
• Luktpionen har vært i Kina i flere tusen år, og vært brukt til medisinske formål.
• Pionslekten, Paeonia, på latin, sies å være oppkalt etter Paeon. Han var student hos den greske helbredelsesguden Asclepius. Asclepius skal ha blitt så sjalu på eleven sin at Zevs i følge sagnet forvandlet Paeon til en pionblomst for å redde han fra Asclepius klør.
• I Asia har planten tradisjonelt blitt brukt mot blant annet hodepine, astma, betennelsestilstander og menstruasjonsproblemer. 
• Moderne forskning viser at ekstrakt fra pion kan lindre betennelser, blodpropp, magesår og allergier. Men ikke prøv dette hjemme. Pion er giftig for mennesker, katter og hunder, og forgiftningen fører til kvalme, oppkast og diaré.
• Marc O´Polo skal ha beskrevet pionen som en plante med blomster så store som kål, da han så den for første gang.
• Dette er en blomst som utstråler overdådighet og klassisk eleganse. Pioner i brudebuketten symboliserer oppriktighet, velstand og et lykkelig ekteskap.

Silkepion: Finnes i enkle, halvfylte og fylte varianter. Dette er den mest kjente sorten og den vi ofte finner på hagesentre. Disse trives best i leirblandet jord og sandjord.

Edelpion: Liker enda mer sandholdig jord, og du kan gjerne blande inn grov støpesand hvis du er redd det er for fet jord på den tiltenkte vokseplassen.

Trepion: En liten busk med bark. Den liker best sandholdig jord, og krever ekstra god drenering. Denne typen skal stå litt dypere, med ca 10–15 cm jorddekke over øverste podefeste.

Her er det ekstra viktig med en forhøyning rundt stammen, slik at vann renner vekk fra planten. Trepioner skal beskjæres om våren, men vent til alle skudd har kommet, og skjær vekk tørre grener.

Itoh-hybrid: Krysning mellom trepion og en av de andre sortene. Disse trives med litt kraftigere jord enn andre type pioner. Som trepionen skal disse plantes litt dypere enn de andre sortene. Itoh-hybrider skal beskjæres om høsten, ca. 10 cm over bakken eller 5 cm over nye, synlige skudd.

Villpion: Ville arter som har dukket opp blant annet i Kaukasus og Himalaya. Ville pioner trives best i sandjord, og må ikke ha for mye fet jord.

Hovedkilde: Vi i villa.