Syriner

Jeg elsker lukta av syriner. Det er selve lukta av sommer for meg.

Fra gammelt av stod det en syrinbusk på gården her.

Den er desverre borte nå, men jeg har plantet mange nye.

Jeg har rosa, lilla, hvite, kremgule og lilla/hvite.

Når jeg setter en vase med syriner i stua, så kjenner jeg lukta helt opp på loftet.

Før jeg setter de i vasen, banker jeg stilkene med en hammer.

Da står de fint i blomst mye lenger.

• Vanlig syrin er en stor busk eller lite tre i oljetrefamilien som kan bli 6-7 m høyt, men til små hager kan du også få kjøpt mindre syriner.
• Det er registrert mer enn 70 navnesorterpå syriner. Jeg vet desverre ikke hva mine heter.
• Best utvikling får syrinen i kalkrik, varm jord, men den er lett å ha med å gjøre. Den liker seg best i solen og tåler greit litt tørke. 
• Syrin tåler mye og kan klippes og plantes nesten når som helst.
• På mange gamle gårder har man plantet syriner og brukt som lysthus. En slik "hytte" var det på en av nabogårdene her før. Der lekte vi mye som små.
• Syrinene kom til Europa på 1500 tallet, og til Norge, sannsynligvis rundt 1750.
• Syrin ble først og fremst dyrket til pynt. Men trevirket var godt egnet til rivetenner.
• Blomster med overtallige kronblader blir regnet som lykkeblomster. Finner du en blomst med fem eller flere kronblader, kan du spise den, og ønske deg noe.
• Navnet på fargen lilla har sitt opphav fra syrin som heter lilac på engelsk og lilas på fransk.
• Syrinen inngår også i uttrykk som "Når syrinen blømer - buføring til støls".