Hipp hurra for 17. mai og bunader

GRATULERER MED DAGEN! 
Hipp hipp hipp HURRA!


Vi er så heldige at mamma har laget bunader til oss.

Saga sin første bunad ble strikket.

Stig Einar hadde også mange bunader når han var mindre.

Håper han har lyst på skikkelig bunad en gang.

Mannfolk i bunad er stilig.

Saga sin bunad nummer to var den under her som egentlig var beregnet til hennes oldermor.

Saga sin tipptippoldermor begynte å sy den til sitt barnebarn når hun var lita, rundt 1935. 

Den ble ikke gjort ferdig før 2010. Vi fant bare delene med påtegnet mønster, uten garn,

Saga sin oldermor på fanget til sin bestemor.

 Jeg glemte å ta bilde før mønsteret ble sydd.

Saga sin farmor påtok seg arbeidet med broderingen.

Og mamma monterte den etterpå.

Vi visste den gangen ikke hva slags drakt dette egentlig var, 

derfor var vi også usikre på fargevalg.

Nå tror jeg at det er Hallingdalsbunad eller  Hulda Garborgs drakt.

Det skulle vært et sort forkle med små roser på til.

Det visste vi ikke da, men jeg synes den er veldig fin uten forkle også.

2 år og veldig stolt.

Nå er denne pakket godt bort, og vil forhåpentligvis bli brukt til mine eventuelle barnebarn en gang.

I 2012 fikk hun sin aller første ordentlige bunad.

Den kunne til og med svinge når hun danset.

Hun følte seg sååå fin da disse bildene ble tatt,og det er hun jo også.
Nydelige prinsessa mi.

Saga og meg i bunadene våre i 2014.

I år er bunaden hennes sydd ut og ned for siste gang.

Om hun vokser nok kommende år, blir hun å se i sin oldermors bunad på neste 17. mai.

Oldermor Solveig var bare 152 cm høy, så sjansen er der for at den passer.

Til nå har hun bare brukt sølvet etter henne.

Hun sydde bunad på skolen når hun var bare 15 år gammel.