Happy halloween

Halloween er kommet for å bli, enten du liker det eller ei.

Her i Reddal er det ikke så mange som feirer halloween, iallefall ikke med barna.

Jeg har inntrykk av at mange ungdommer kler seg ut og har fest,

men det er ikke mye besøk på døra av skumle små barn.

Mine barn reiser til sin far en dag for tidlig denne helga, 

slik at de kan gå ut i litt mindre grisgrendte strøk. 

Men uansett er utelyset på her, i tilfelle noen andre skumle små vil komme på besøk.

Og godteri skal de selvsagt få.

Det er lurt å lære både barn og voksne disse reglene, så blir halloween en fin kveld for alle,

uansett om de liker små spøkelser og hekser eller ikke.

Halloween er 31. oktober. Skal man gå "knask eller knep" er det bare lov den ene dagen!
Om du ikke ønsker besøk, slukk utelyset. Hus uten lys skal få være i fred.
Barn som går skal være utkledd! Ikke noe juks.
Ring aldri på mer enn en gang.
Har vedkommende ikke godteri, så ønsk dem en fin kveld og gå videre. Knep er ikke lov!
Kjøp godteri som er lett å dele ut i små porsjoner, en liten karamell eller to er nok.
Husk refleks, og avslutt runden klokka 21.00.

Til de av dere som tror at halloween er noe nymotens greier, importert fra USA bør lese videre.

Dette er nemlig historien bak halloween.

Den er irsk, og den går lengre tilbake enn de fleste tror.

Jack O`Lantern var smed, og møtte en gang djevelen på en pub. 

Jack drakk for mye – som han ofte gjorde – og han var nær på å havne i den ondes klør.

Da Jack tilbød sin sjel for å få en siste drink, 

forvandlet djevelen seg til en mynt til å betale drinken med. 

Jack tok mynten, men stakk den raskt ned i pengepungen sin. 

Der hadde han også et sølvkors liggende, og dermed kunne djevelen ikke forvandle seg igjen. 

Jack nektet å slippe ham ut før djevelen hadde gått med på å vente et helt år 

før han innkrevet betalingen for drinken.

Et år senere var djevelen der igjen og krevde Jacks sjel.

– Ja vel, sa Jack, men først vil jeg at du gir meg et eple fra treet der.

– Det gjør vel ingenting, tenkte djevelen, og hoppet opp på Jacks skuldre for å nå eplet. 

Samtidig tok smeden opp kniven og skar et kors i barken på treet.

Dermed ble djevelen svevende i luften, og Jack forlangte at djevelen aldri mer skulle kreve hans sjel.

Djevelen så ingen annen utvei enn å gi ham det løftet.

Da Jack med tiden døde kom han ikke inn i himmelen på grunn av sitt tvilsomme liv. 

Også i helvetet ble han avvist – djevelen hadde jo lovet aldri å ta Jacks sjel.

– Gå tilbake dit du kom fra, sa djevelen.

Det var mørkt, kald og blåsende, så Jack ba om å få en lykt for å lyse opp veien. 

Da tok djevelen et stykke kull fra helvetets evig brennende ild og kastet det mot Jack. 

For å hindre at ilden ble blåst ut av vinden, la Jack kullstykket i en hul kålrot.

Siden den gang er Jack dømt til å vandre i mørket som et symbol på alle fortapte sjeler.

I nattemørket på denne dag kan han sees,

hans lykt blafrer i vinden mens han forgjeves leter etter et hjem.

Under hungersnøden i Irland i 1854–1860 emigrerte 700.000 irer til USA. 

De tok med seg tradisjonen med sin allehelgensfeiring og myten om Jack O`Lantern.
I USA var det imidlertid ikke vanlig med kålrot, derfor måtte Jack putte kullstykket sitt i et gresskar.

Jeg ønsker alle store og små en fin halloweenkveld.

Ta godt imot de små som kommer.

De er vokst opp med halloween, og synes dette er kjempespennende.

Ikke ta fra de gleden over denne kvelden.

Denne feiringen har kommet for å bli.

Ønsk de også velkommen tilbake som julebukker i romjula.

Planlegging er viktig

Nå er vi i full gang med planlegging av neste års prosjekter.

Planen er å starte med dette utvalget av bærbusker;

Blåbær, røde og gule stikkelsbær, røde og gule bringebær, bjørnebær, solbær, og røde og hvite rips.

Og i tillegg hører jo selvsagt jordbær med.

  

  Av frukttrær vil vi ha sorte og gule moreller, blå og gule plommer, pærer og epler.

Vi har nå bare et lite drivhus hvor vi dyrker urter, tomat, paprika og agurk,

men til våren står det forhåpentligvis er nytt og større drivhus på plenen.

Da vil vi dyrke fersken, kiwi, drue, tomat, agurk, chili, paprika, squash,
rabarbra, luftløk og masse deilige urter der.
Noe av dette har vi jo fra før, så det må bare deles og flyttes på.

Drømmen er å bli selvforsynt med mye. Jeg har stor tro på kortreist mat.

Vi er jo så heldige å bo i Reddal som er viden kjent for potetene sine.

De fleste andre grønnsaker kan også kjøpes direkte fra bøndene her,

men det er jo litt stas å dyrke selv også da, både for voksne og barn.

Vi er flinke til å safte, sylte, tørke, hermetisere, forvelle og fryse.
Fryseboks og spiskammers er fullt av godsaker fra skog, åker, sjø og hage.
Hvis noen har tips om andre spennende ting vi bør dyrke, så tar vi gjerne imot forslag.
Tips oss også gjerne om spennende oppskrifter vi kan prøve.

De fleste bildene her er lånt på nettet,
men til neste år har jeg store planer om å legge ut våre egne skrytebilder.

Elgjakt

Selv om vi har en liten gård, så har vi litt jaktterreng.

Vi jakter ikke selv, men har alltid hatt gode naboer til å gå for oss.
Tom Inge Repstad jakter for oss nå. Her er han med den siste elgen på årets kvote.

Foto: Anne Lisbeth Sodefjed Repstad

Det passer oss i grunnen veldig greit å ha folk til å jakte for oss.
Da deler vi på kjøttet, og vi får akkurat nok.

Vi rekker nesten å spise opp det gamle før det kommer nytt levert på døra.

Det er litt forskjellig fra år til år hvor mye vi får, men i år ble fangsten dette.

Litt over 6 kilo ferdig pakket rykene ferskt elgkjøtt.
Høstens høydepunkt for oss når jeg var liten, var mammas elgsuppe med løksaus.
Det er det fremdeles, men Elggryte àla Krossvoll hører også med.
Oppskriften får du her;

500 gram elgkjøtt i biter.
2 løk, kuttes i litt store biter
5 hvitløksfedd
Rapsolje til steking
1 liter kjøttbuljong
Saften av 1 sitron
5 ss tomatpuré
2 laurbærblad
1 rød chili
1 rød paprika
1 grønn paprika
Chilipepper, salt og pepper 

Ha olje i gryta og stek løken blank.
Ha i kjøttstykker og brun disse.
Ha i presset hvitløk og chili i små biter (uten frø)
Krydre med salt, pepper og chilipepper.
Rør ut en liter buljong og hell over, sammen med sitronsaften.
Rør inn tomatpùre og legg i laurbærbladene.

Kok i 1-1,5 time.
Paprika i biter haes i rett før servering.

Serveres med smørdampa brokkoli, kokte poteter og tyttebærsyltetøy.

Denne gryta har jeg servert til mange gjester, og alle har likt den.
Passer perfekt på kalde høstkvelder sammen med gode venner og god vin.

Har jeg ikke mer elgkjøtt, så bruker jeg rådyr i denne retten.
Har du ikke tilgang til vilt, så smaker den helt sikkert godt med oksekjøtt også.

Fryser du på beina?

Vi har mange hoser og tøfler til salgs i butikken.

I fjor solgte vi mange ullsokker, og nå er butikken på vei til å fylles opp med nye fargerike par.

Jeg kan ikke garantere at alle disse fargene er i butikken til enhver tid, 

og i år kan vi ikke ta opp bestillinger. 

Kom gjerne opp å se på utvalget.

På flyttefot

Endelig kunne andeflokken flytte inn i nytt hus.
Det var heldigvis lettere å fange de inn enn jeg fryktet.
Litt mais inni hundeburet, og vips, så var de også inni.

Vi slapp de ut inni huset, så de kunne bli litt kjent der før de gikk ut i gården.
Litt skeptiske med en gang, men de våget seg ut etterhvert.

Mais er vanskelig å motstå, så vi lokket de med det her også.

Hønene er veldig nyskjerrige på de nye naboene.

De små elsker å bade. De får klare seg med denne lille plaskekassa foreløpig,
så får de ny stor dam til våren.

Jeg tror de synes hønene var veldig bråkete, men de roer seg nok snart.

De hadde veldig mye og kakle om når de nye naboene kom.

Satser på at de klarer å etablere et godt naboskap etterhvert. 

Elgkalver

Det har vært mange dyr på gården her, og nå i disse elgjakttider kommer det en liten elghistorie.

I august 1976 hadde vi to elgkalver i fjøset.

En elgemamma kom ut fra skogen og la seg ned i hagen her med to kalver.

Mammaelgen skjønte nok at noe var galt,og ville prøve å få hjelp til ungene sine.

Hun la seg ned under epletreet, og døde der.

Pappa og noen venner tok kalvene inn i fjøset.

Naboen hadde kuer, så de gikk dit og fikk melk til de.

 De ville gjerne flaske de opp her.

Foto: digitaltmuseum.no

Mammaelgen var syk, og hadde masse byller.

De meldte fra til viltnemda, og ville at de skulle undersøke henne.

Hva som feilte henne vet vi ikke, men hun ble begravd i skogkanten her.

Kalvene fikk vi desverre ikke lov til å fostre opp.

De ble hentet av viltnemda senere.

Siden ikke vi fikk ha de her, så ville vi gjerne at de skulle komme til dyreparken.

Det fikk de heller ikke lov til, så de ble desverre avlivet.

Tyttebærsyltetøy

Store deler av høsten bruker vi til matauk.

Vi plukker mye sopp og bær, og fyller opp fryseboks og spiskammers.

Litt havner også i butikken, slik at flere kan få glede av det.

I dag settes vårt nydelige tyttebærsyltetøy ut i hyllene.

Det er finmost og litt flytende, og det er obligatorisk sammen med julemiddagen.

Det går også fremover med Andehuset.

Vi jobber med det hver dag for å få det ferdig før det blir skikkelig kaldt.

Gleder meg til de kan flytte inn her.

Litt om gårdens historie

Dette står skrevet i "sladreboka" fra 1950;

"Nærebø, gnr 36, bnr 7, ca 11 km fra Grimstad. Postadresse Reddal pr. Grimstad. Areal 277 da, derav 27 da dyrket mark, 250 da prod. skog. Hovedbygn. oppf. 1750 av tømm. i 2 etsj., modern. 1948, 115 m², 11 rom, kjøk., kjeller. Låve oppf. 1925 av reisv. Branntakst 28 000. I slektens eie siden 1930, til nåv. eier 1950. Besetn. 3 kuer, hest, 40 høns, 2 griser, 2 sauer. Har traktor, treskev. - Eier gårdbr. Jonn Johansen, f. 28/5-10 i Øyestad, foreldre Johanne og Johan J., 1944g. m. Åsta Stien, f. 26/9-24 i Vegusdal, foreldre Gurine og Trygve S. Barn Anne Gerd, f. 12/10-46, Anny, f. 18/2-48, Johan, f. 2/2-51."

Senere ble det lagt til 70 på gårdsnummeret, så i dag er det 106.
Bruksnummerene er mange av, men selve gården er b.nr 7.
I tillegg er det 9 andre bruksnummer fordelt litt rundt forbi.
Teiger har blitt byttet, kjøpt og solgt. I tillegg er noen både tapt og vunnet i poker.
Årstallet her er heller ikke riktig. Krossvoll ble bygget i 1736.

I 1974 overtok pappa gården. Den gang var det den eldste gutten i familien som fikk overta på odel.

Det ble heldigvis forandret, slik at jeg tok over her i 1999.

Da mamma skulle flytte inn hos pappa måtte det litt forandringer til her.

Da ble det bygget bad inne i tillegg til utedoen.

Desverre måtte da bakerovnen fjernes. Den skulle jeg gjerne hatt her i dag.
Mursteina fra denne ovnen ble tatt vare på, så de er gjenbrukt rundt forbi i hagen og inne i huset.

Mamma og pappa bygget kårhus i kjøkkenhagen, og vi flyttet inn der i 1983.

Gården ble da leid ut til familie til jeg flyttet tilbake hit i 1994.

I 2008 ble uthuset fjernet. Det var falleferdig, og hadde nok ikke klart å holde seg oppreist 

i enda en vinter. Men vi har bygget opp endel nytt på den gamle grunnmuren.

Der den gamle løa var har vi nå gårdsbutikken vår.

Ćwikła

I høst og utover vinteren vil jeg presentere endel nyheter i butikken.

Først ut er Ćwikła.

Dette er rødbeter syltet etter en gammel polsk oppskrift.

 Dette smaker nydelig til middagen, sammen med brun saus, til ost og kjeks, 

på burgere og pølser, og på brødskiva.

Liker du vanlige norske rødbeter, så vil du elske dette!

En sped start.

Vi vil ha en levende og aktiv gård, men det koster tid, penger og krefter.

Vi tar det litt pø om pø. For tiden både bygges det nytt, og fikses på det gamle.

Med tid og stunder blir det nok bra.

Her er litt bilder fra det som opptar tiden vår mest akkurat nå.

 

Jeg fikk to moskusender i gave til bursdagen min i sommer.

Til nå har de bodd i kjøkkenhagen.

Men da de plutselig ble veldig mange, så må de ha nytt hus før vinteren.

Vi bygger om hønsehuset til et rekkehus.

Det blir veldig bra. I år får de bare en liten plaskedam, 

men til neste år blir det utvidet med større uteområde, og stor hagedam.