Jula forsvant

I dag forsvant juletreet fra stua.

Mye senere enn normalt, men jeg har tviholdt litt på det, i håp om å få litt julefølelse.

Men, nei...

Jeg føler ikke at det har vært jul i det hele tatt jeg.

Vi har gjort alt som vanlig.

Aventskalender til ungene, pyntig av hus og heim og andre tradisjoner vi pleier å ha i desember.

Vi har hatt mange mer eller mindre velykkede kjøkkendager.

Av dette lagde Saga og jeg vaniljeknapper, serinakaker og brune pinner.

Vaniljeknappene så perfekte ut, helt til de hadde stått en stund i ovnen.

De fløt så ut at jeg måtte kutte de opp med pizzahjulet, men det gjorde ikke noe.

De smakte kjempegodt.

Dette har vi ikke laget før, men blir nok en fast småkake til jul fremover dette.

Vil du prøve, så er oppskriften sånn;

 

125 g mel
125 g Potetmel
175 g mykt smør eller margarin
100 g revet marsipan
125 g sukker
1 egg
3 ts vaniljesukker

Pakk deigen inn i plast, og la den ligge i kjøleskapet en halv time før du trille kuler 

som så trykkes flate i perlesukker før de legges på stekebrettet.

Stek på 200 grader i 10 minutter.

To julebord har jeg deltatt på med Instituttet.

På det ene delte Stine ut en flaske hjemmelaget eggelikør til hver.

Den var kjempegod, og er helt klart noe jeg skal prøve å lage selv en gang.

Siden ungene skulle til pappaen på julaften, hadde vi vår egen feiring her 22. desember.

Alt var som "normalt".

Ribbemiddag og riskrem hos mamma og pappa, og åpning av gaver her etterpå.

 

Likevel, ingen skikkelig julefølelse...

Jeg skjønner ikke hvorfor, men satser på at den kommer til neste jul.

 

 Jeg vet ikke, men det er noe med at selv om tradisjoner blir fulgt, 

så er og blir julaften den 24. og ikke den 22. desember.

Selve julaften orket vi ikke å sitte hjemme alene, så da reiste vi på hytta til mamma og pappa.

Der hadde vi også ribbemiddag, og pakkelek.

Men, nei...

Jeg gleder meg til neste jul!

Vi er jo så heldige å få feire jul med ungene annenhvert år, og det bør jeg jo være veldig glad for.

Og også at vi har familie rundt oss.

Sender noen varme tanker til mammaer og pappaer der ute, 

som aldri får feire jul med sine søte små avforskjellige grunner. 

Nei, nå gleder jeg meg bare til våren, og lysere tider!

Plutselig er vi i mars igjen...