Carpal tunnel syndromet

I ti år har jeg våknet opptil flere ganger om nettene med intense smerter på grunn av dette syndromet.

Jeg har hatt så vondt at det eneste jeg har lyst til er å skrike, og det har jeg gjort også, mange ganger.

På det verste føles det som å sitte med begge hendene inni et bål. 

Det begynte når jeg var gravid med jentene, 

og jeg regnet egentlig med at det skulle forsvinne etter fødselen, men det gjorde det ikke.

Bilde fra pixabay.com.

Jeg trodde jeg hadde prøvd alt.

Smertestillende piller, kremer, kalde omslag, massasje, støttebandasjer, klapping, risting og banking.

Ingenting hjalp...

Jeg har tenkt på operasjon mange ganger i årenes løp, og drøftet det med legen også mange ganger.

Men så er det det at jeg har barn, dyr og hus. Og i en periode var jeg alene med dette.

Etter en operasjon kan man ikke bruke hendene på flere uker, 

og man kan risikere at det tar 6 mnd før hendene fungerer som normalt igjen.

Jeg har også hørt om flere som operasjonen ikke har hatt noen som helst virkning på i det hele tatt.

Men på tross av alt dette vurderte jeg likevel operasjon igjen nå for en liten stund siden.

Jeg sa dette til mamma, og hun fortalte da at hennes venninne også var plaget med dette.

Og hun fortalte hvordan hun fikk bort smertene.

Herregud, så enkelt...  Jeg kunne ikke tro at det var så lett, men jeg måtte jo prøve det også.

Og det virker...!!! 

Litt vanskelig når begge hendene brenner på en gang, men det går da også.

Trikset er rett og slett å legge armene på utsiden av senga.

La armen henge ned mot gulvet, så forsvinner smertene på sekunder.

Hvorfor var det ingen som tipset meg om dette for mange år siden?

Bilde fra pixabay.com.

 Jeg våkner fremdeles mange ganger om nettene på grunn av dette, 

men istedet for å være våken med smerter i timesvis,

så slenger jeg bare armene ut over sengekanten og sover videre.

Jeg håper at alle som sliter med carpal tunnel syndromet får vite om dette lille trikset.

Verdens diabetesdag

I dag, 14. november er det verdens diabetesdag.

Det er en global kampanje og FN-dag for å skape oppmerksomhet rundt temaer om diabetes. 

Dagen ble introdusert for første gang i 1991 av den internasjonale diabetesføderasjonen (IDF)

 og Verdens helseorganisasjon (WHO) som en reaksjon på det økende antallet mennesker som rammes av diabetes. 

Dagen markeres den 14. november hvert år, mens kampanjen varer helt til neste års kampanje med varierende temaer fra år til år.

Det finnes ingen kur for diabetes, men på grunn av oppmerksomheten som rettes mot diabetes,

og intensiv forskning de siste årene, har det kommet noen hjelpemidler som gjør situasjonen

litt lettere både for de som får sykdommen, og for oss pårørende.

Saga har nå begynt å bruke Freestyle Libre.

Det er en blodsukkermåler som sitter på armen hennes døgnet rundt i to uker, så må den byttes.

Den måler blodsukkeret hennes hele tiden, og vi trenger bare å skanne den for å se hvordan hun ligger an.

Den er til utrolig stor hjelp, særlig om nettene. Da slipper jeg å stikke og klemme blod ut av tærne hennes.

Den viser også en graf som går åtte timer tilbake.

Da kan jeg sjekke den hver dag når hun kommer hjem fra skolen, for å se åssen dagen hennes har vært.

Desverre er ikke dette gratis, og vi må betale alt selv.

Startpakken koster ca. 2000,- og en sånn liten sensor hun har på armen koster 600,-. 

Sensoren må som jeg skrev lenger oppe byttes hver fjortende dag.

Så det er ikke billig, men til veldig god hjelp.

Jeg håper dette snart kan komme på blå resept.

Dette er verdens diabetesdag logoen.

Jeg håper at hver gang dere ser denne logoen en plass,

så sender dere en liten bønn ut i universet om at det snart må finnes en kur mot diabetes.

Eller i det minste at Freestyle Libre må komme på blå resept.

 Saga og jeg har en plan om hvordan vi skal markere denne dagen, 

men resultatet av det får vi vise frem en annen gang.

 

Kosedag ved sjøen

Søndagene blir ofte brukt til sopp eller fisketurer her.

I går var intet unntak.

Vi reiste ned på brygga for å prøve fiskelykken.

I begynnelsen gikk det tregt, men etterhvert dro Tomek opp den ene fine fisken etter den andre.

Torsk, flyndre, sei, blåstål, og en til som vi ikke vet hva heter, bet på kroken.

Vi fikk også en hel haug med småsei som ble stekt og lagt ned i edikklake.

Heldisvis så rensker Tomek den store fisken.

Vi har en grei avtale der, jeg renser ferskvannsfisk og han renser saltvannsfisk.

Jeg trengte bare å lage agurksalat og skrelle poteter, så ble det deilig torskemiddag til kvelds.

Kjempegod agurksalat til fisk og grillmat på 123.

 1 revet slangeagurk
2 hvitløksfedd
3 ss gresk yoghurt.
Riv agurken, og la den renne av seg en stund i et dørslag.
Etterpå røres alt sammen med salt og pepper.

"Nytt" kjøkken for en femtilapp

 Når Tomek setter i gang, så går det fort.

Jeg rakk ikke å ta bilde før han begynte å rive, så jeg måtte langt tilbake i "arkivet" for å finne noe.

Skapene oppe var byttet ut, men vifta var som på bildet her.

Veldig stygg, og veldig upraktisk. Den var altfor lav, og det var veldig dårlig trekk i den.

Det var satt opp vanlige veggplater mellom benken og overskapene, det var noe drit å vaske på.

Plexiglassplata bak komfyren var også blitt misfarget og den var sprukket.

Bort med det!

Mamma og pappa har pusset opp kjøkkenet hjemme, 

og vi var med de på butikken for å kjøpe gulvbelegg.

Når vi da var så heldige å finne en liten rest med belegg til 50,- så kjøpte vi den.

Det ble et lite pusslespill for å få det til å dekke der det skulle, men Tomek fikk det til han. 

Nå fikk vi skapene helt opp til taket også.

Det gjorde utrolig mye for benkplassen.

Og det ene tar jo ofte det andre med seg, så da fikk jeg en storopprydning i skuffer og skap også.

På den andre siden av vinduet var det satt opp gulvparkett, samme som vi har i stua.

Der har vi nå grå fliser. De fikk vi av en kamerat, som hadde litt til overs fra oppussingen sin.

Det ene skapet her ble også løftet opp til taket.

Resten må bare være så lave, for over der går rørene til badet oppe.

Han laget også hyller over og ved siden av vinduet.

Og som det ofte er i gamle hus, er benken høyere enn vinduskarmen.

Veldig irriterende med mel og alt mulig som falt ned der.

Det har han fikset med å sette på en ekstra list der.

Nå gjenstår det bare å sparkle litt og male i taket.

Jeg er så fornøyd med alt han får til av nesten ingenting.

Olje, eddik og soyasaus får stå fremme på benken hele tiden, i fine karafler.