Kjøkkentjeneste på en fredagskveld

Vi var så heldige å få to gedigene kål av en nabo her.

Da var det bare å sette i gang med å lage kålruletter da.

Vi kokte opp hele kålen, kokte 5 dl ris og tinte 4 pakker kjøttdeig.

Av dette ble det 20 stykker.

Kjøttdeig, ris, løk, purre, salt og pepper ble knadd sammen.

For å lage rullettene må kålen være akkurat passe kokt, ikke for mye og ikke for lite.

Derfor skjærer vi av bladene etterhvert.

Når bladene blir for små til å pakke inn kjøttdeigen i, 

så deles den i passe biter og fryses ned til senere bruk. 

En passe klump med kjøttdeig pakkes så inn i kålen og knyttes sammen med sytråd.

Etterpå stekes pakkene litt på begge sider.

Sånn, da var disse ferdige til å puttes i frysa.

Vi pakket 4 i hver pose, så har vi nesten ferdige kålrulletter i frysa i vinter.

 Jeg har blitt veldig glad i denne vakuumpakkeren, og bruker den masse.

Den stod på hylla en stund før den ble tatt i bruk, men nå er den i bruk flere ganger i uka.

 Når de skal spises kokes de opp.

Her har vi laget saus av 1 liter vann, 2 buljongterninger og et halvt glass med tomatpùre,

I går spiste vi disse med poteter og ekstra kål.

Kjempegodt.

 

Smilende solskinn

Jeg kjenner at jeg blir litt utmattet i dette været.

Men det er jo litt koselig med høst også da.

Kakao, fyr i peisen og levende lys på kveldene.

Og egg til frokost på en helt vanlig regnværsdag.

Dette er barndomsminner for meg.

Og en selvskreven frokost på hytta sammen med mamma og pappa.

Veldig mange griner på nesa nå de ser at jeg spiser egg og brunost sammen,

men om dere ikke har smakt det før, så utfordrer jeg dere til å prøve.

Det er kjempegodt.

Smilende solskinn og gode minner på en liten tallerk.

Perfect imperfection

Det er veldig få ting som er perfekte i dette huset, og det er akkurat sånn jeg liker det.

Boblete maling for eksempel, synes jeg er fasinerende fint på gamle møbler.

Og sprekkene i de gamle dørene.

Eller bitene som er slått av på det gamle speilbordet.
Og det at speilet og bordet er lakkert, men ikke toppen.
Dette har bestemor og bestefar hatt i gangen sin så lenge jeg kan huske, men uten toppen.
Jeg visste ikke at den fantes engang, før jeg fant den bortgjemt på øverloftet her.
Det var for lavt under taket i gangen til at de kunne ha den på.
Heldigvis hadde de ikke kastet den.

Love it...!

Men noen ting trenger av og til å bli pusset opp eller ned, alt ettersom.
Nå er det veldig lenge siden jeg har fått gjort noe sånn, så jeg hadde nesten litt abstinenser,
Så nå måtte jeg bare gjøre noe med denne gamle stolen.

Den var en gang brun med sennepsgult sete,
og det er jeg som har malt den, og trukket om setet med et fleecepledd en gang i verden.
Sikkert for 20 år siden, hvis ikke enda mer.

Malingen er flekket av flere plasser, men det gjør ingenting.

Det var selve setet som trengte litt omsorg nå.

Uten særlig hjelp fra Brutus, fikk jeg til slutt av trekket.

Og endel spiker ble fjernet.
Jeg skal iallefall ikke ha på meg at jeg er gjerrig på spiker når jeg først setter i gang.

Sånn så den ut under...

Man tar hva man har...

Og nå henger iallefall fjærene på plass.
Om flere skulle sprette ut, så kan jeg alltids avse et belte til senere.

Så malte jeg rett og slett det gamle trekket.
Det var flekkete og slitt, men jeg ville prøve å male det før jeg eventuelt trekker det om på nytt.

Og med en blondekant synes jeg det ble riktig så fint.
Tøft og romantisk på samme tid.

Og den avskallede malingen hører liksom bare med her.

Jada, denne kan jeg leve med en stund.

Reklame, neitakk

Jeg var så lei av at postkassa var full av reklame hver eneste dag.

Om jeg er på jakt etter et spesielt tilbud, så kan jeg bruke internett, og lese reklameavisene der.

Jeg vil ikke ha reklame i postkassa, og har derfor klistret dette merket på.

Men tror dere det hjelper noe?

Neida, bare i går lå det 19 reklamer oppi der.

Og dette på en onsdag, så altså ingenting som var gjemt inni adressa eller andre aviser.

"Vi har knappe 2 millioner husstander som hvert år hver får 100 kilo reklame

= 200 000 000 kilo = 200 000 tonn papir.

Dette fraktes fem ganger på lastebil rundt i Norge før det tilslutt samles inn og brennes.

Det går med ett tonn CO2 for å produsere ett tonn papir.

Det går med to millioner trær for å lage 200.000 tonn papir."

Nå får vi heldigvis ikke 100 kilo reklame årlig.

De aller fleste klarer å lese klistremerket på postkassa vår!

Jeg blir også oppringt så og si hver dag av noen som skal selge et eller annet.

Jeg har reservert meg mot telefonsalg også, men det hjelper tydligvis ikke så mye det heller.

 

KFC eller KFK

KFK er helt klart en favoritt her.

Krossvolls friterte kylling!

Krydderet var langveisfra i dag, men resten er ganske kortreist.

Vi har brukt polsk krydder her, men det funker nesten like greit med Maggi crispy chicken.

Vi la kyllingen i melk en stund før vi rullet de i krydderet.

 

Så stekte vi de i masse rapsolje.

Gulrot, poteter, paprika, blomkål og hjemmelaget brun saus var veldig godt til.

Og selvfølgelig soppstuing!

Soppstuingen denne gangen var med kantareller, rødgul piggsopp, traktkantarell og matblekksopp.

 

Vi fant masse traktkantarell på vår siste sopptur.

Resten av dette er nå fryst ned, men neste gang skal vi prøve å tørke den.

Og vi skal legge noe ned i olje. Det legger jeg ut oppskrift på senere.

Jeg var rundt halve byen for å få tak i en soppkniv.

Det var det ingen som hadde, så jeg laget en selv.

En skrellekniv og en pensel fra europris, og 20 cm gaffatape funker kjempefint.

Ellers ser det sånn ut i stua her for øyeblikket...

Jeg kom plutselig litt i julemodus her, og begynte å lage plass til juletreet.

Jeg er veldig god på å begynne å ommøblere, men det er ikke så lett å bli ferdig.

Tenker Tomek blir glad for å komme hjem til dette.

Han er heldigvis vant til det, og hjelper "gjerne" til med å gjøre det ferdig.

Sopptid

Vi har endelig funnet en fin kantarellplass, og i tillegg har vi funnet masse rødgul piggsopp.

Både voksne og barn her i hus er veldig glade i sopp.

Dette er nesten ukjente sopp for Tomek som tidligere bare har jaktet på rørsopp.

De har han tørket, eller hatt i bigosgryta.

Men nå har vi endelig kunnet lage soppstuing også.

Når ungene er hjemme, så steker vi bare soppen med salt og pepper, og koker den ut i fløte.

Sånn så middagstallerken til Saga ut.

Stig Einar tok til seg potet og kylling, og helte resten av soppstuingen over.

Etterpå slikket han tallerken, og skrapte gryta.

Han var bare 3 år når han begynte å gå i skogen alene for å plukke sin egen middag.

Vi voksne liker soppstuingen best litt mer avansert.

Her har vi brunet smør og stekt kantarell, piggsopp og traktkantarell sammen med løk og paprika,

og krydret med salt og pepper før vi hadde i litt mel.

Så rørte vi en buljongterning ut i varmt vann og hadde i.

Kjempegodt!

Rødgul piggsopp og kantareller ligger nå godt pakket ned i fryseboksen.

Håper vi rekker en tur eller to til før det er for sent, slik at vi har sopp helt frem til neste høst.

Rådyr

I dag fikk vi et helt rådyr levert på døra.

Tusen takk til familien Repstad for nok en flott forsyning.

Vi er veldig glade for å ha dere til å jakte for oss.

Vi kan ikke skryte på oss slakterkunnskaper noen av oss, 

men med god hjelp av mamma så ble rådyret delt opp til noen fine middager.

Nå er det pakket og merket, og stablet fint i fryseboksen. 

Det ble rundt 6 kilo prima rådyrkjøtt pluss noen suppebein.

Og litt over 3 kilo kjøttdeig.

Og dette fikk vi helt gratis, men om vi hadde kjøpt dette i butikken, så hadde det nok vært rådyrt.

Derfor trenger dette faktisk ikke å være noen ord delings feil, om noen hang seg opp i det.

Alle skal få...

Katter og bikkjer er minst like fornøyde som oss.

En spesiell takk til Bjørnar som tok akkurat denne bukken!

Hehe, Tomek begynner å bli husvarm på Krossvoll nå, så i år var han også veldig fornøyd.

Han har vært fornøyd med maten tidligere også da,

men første gang vi hentet et helt rådyr etter at han flyttet inn her, så var han en smule sjokkert.

Vi hentet dyret, og jeg kjørte han på fest etterpå, med rådyret i bagasjerommet.

Han løp og hentet folk, så de skulle se hva vi hadde i bilen...

Det kom endel overraskede "kurwaer" da, ja.

Nå gleder vi oss til deilige viltmiddager utover høsten og vinteren.