Juleepler og oldermorepler

Jeg måtte bare ta med hjem noen av disse eplene fra butikken.

Jeg tenkte mest at de var julepynt, for de ser mest ut som glassepler.

Det kommer ikke godt frem på bildene hvor kunstig de egentlig ser ut.

Men Saga ville gjerne smake på de, og da fikk hun selvsagt lov til å forsyne seg litt av julepynten.

Jenta har fått sin dose med Disney prinsesser, og var litt skeptisk.

Jeg måtte ta et bilde av henne før hun spiste det,

for hun var ikke helt sikker på om de var forgiftet eller ikke.

Det kunne jo faktisk være det siste bildet av henne.

Hun trodde nemlig ikke det var noen prins i nærheten.

De røde eplene inneholder mye mer antioksidanteter enn gule og grønne.

Jo mørkere rød frukten er, desto mer inneholder den.
Disse kan bidra til å holde huden ung og blodårene sterke.
De gjør oss også smartere.

I tillegg har studier vist at frukten kan forhindre kreft. 

Flere av ingrediensene i frukten demper veksten av kreftceller, 

og personer som spiser mer enn et eple om dagen 

kan senke risikoen for ulike krefttyper med fra 9 - 42 prosent.

Det er ikke for ingenting at man sier  "An apple a day keeps the doctor away".

Heldigvis trengte vi verken doktor eller prins etter at Saga spiste et av eplene.
Men de smakte visst ikke særlig godt sa hun. De blir vel liggende til de blir oldermorepler de også.

Slike gamle epler får meg til å tenke på Oldermødrene mine.

To av de husker jeg godt, selv om det er mange år siden de døde.

Pappa sin bestemor var ei tøff dame tror jeg.

Hun meldte seg ut av statskirken på sine eldre dager.

Hun gikk sine egne veier, selv om sikkert resten av bygda ikke støttet henne i sine valg.

Jeg husker veldig godt ansiktet og "eplekinnene" hennes.

 

Oldermor nummer to som jeg husker må også ha vært ei knalltøff dame. Hun ble enke tidlig. 

Min Olderfar døde på sjøen når min morfar bare var 3 år gammel.

Hun forble alene resten av livet, såvidt meg bekjent.

Det var alltid koselig å feire bursdager eller jul hos Besta som alle kaller henne.

Jeg får vann i munnen når jeg tenker på honning eller krydderkaken hun ofte serverte.

Desverre er det ikke noen andre som vet hvilken kake jeg snakker om, 

så noen oppskrift har jeg ikke klart å få tak i.

Jeg tenker ofte på nære og kjære som har gått bort, men det blir alltid litt ekstra i julen.