Saga har mast i flere uker om å ta frem påskepynten.
Hun måtte jo sjekke egga til den store påskeeggjakten.
På mandag fikk vi endelig pakket alt frem.
Litt tidlig det også, men siden planen var at hun skulle være hos Tommy i påskeferien,
så var det helt greit å ta det en uke for tidlig hjemme.
"Dette kommer nok til å bli den mest spennede påska jeg har hatt noen gang!"
-Sa hun... Og det tror jeg jammen hun fikk rett i, men kanskje ikke helt på den måten hun tenkte.
På tirsdag skulle hun egentlig vært på trening, og gikk derfor til Tommy etter skolen.
Vi har merket at hun i det siste har drukket ganske mye vann,
og også at hun har vært oppe og tisset mye om nettene.
Tommy fant da ut at han ville sjekke blodsukkeret hennes.
Det ble målt til 27, så da bar det rett på legevakta.
Og derfra rett opp på barneavdelinga.
Hun har diabetes...
Siden så har det gått slag i slag her.
Blodsukkeret blir nå målt annenhver time gjennom hele døgnet.
Og hun må ha insulin.
Saga har egentlig alltid vært facinert av blod og sår, så dette er ikke noe problem for henne.
Det er mye verre for meg som har sprøyteskrekk, og helst vil slippe å se blod.
De første dagene fikk hun hjelp til stikkene, men resten gjorde hun selv uten problemer.
I dag ble en stor dag!
Hun stakk seg selv i fingeren helt alene, målte blodsukkeret,
og gikk og gav resultatet til sykepleieren, slik at de fikk registrert det.
Fra i dag slipper hun også å sette sprøyter i magen.
Hun fikk nemlig en automatisk insulinpumpe.
I denne lille boksen er det en beholder med insulin.
Den gir henne en jevn strøm av insulin hele døgnet,
men hun må likevel ha ekstra tilførsel før hvert måltid.
Da må hun først måle blodsukkeret, så blir det resultatet sendt trådløst til denne pumpa,
som regner ut hvor mye insulin hun trenger der og da, for å havne på normalen.
Etterpå må hun bestemme seg for hva hun har lyst til å spise.
Så må vi veie og regne ut hvor mye karbohydrater maten inneholder.
Jeg har heldigvis litt erfaring med å telle karbohydrater fra før, så det kommer godt med nå.
Når vi vet hvor mange karbohydrater hun skal spise, så registrerer vi det på denne boksen,
så regner den ut hvor mye ekstra insulin hun trenger til det måltidet.
Da går det gjennom denne slangen,og rett inn i magen hennes.
Denne må byttes hver tredje dag,
men det er ingenting i forhold til å sette sprøyter mange ganger om dagen.
Og ikke minst at jeg, som ikke skal skryte på meg å være en kløpper i matematikk,
slipper å regne ut formler som jeg egentlig ikke skjønner et pøkk av enda.
Jeg må lære meg det da, og ha sprøyter i reserve,
i tilfelle denne pumpa skulle streike av en eller annen grunn.
Jeg er kjempeimponert og utrolig stolt over hvor bra Saga har taklet dette.
MYE bedre enn meg, som nå bekymrer meg for fremtidige barnebursdager, påskeegg og lørdagskos.
Sykehusbesøk og føling. Vonde fingertupper og vannlek til sommeren...
Men vi skal nok klare å finne løsninger på det også.
Hun har klart å utvide bamsesamlingen sin en god del på disse dagene,
og det er hun veldig fornøyd med!
Og hun hadde helt rett i at dette blir en i overkant spennende påske...
