Operasjonsdag

I dag var dagen hvor Bamse skulle opereres.

Han er ikke veldig fornøyd med å sitte i bur, men han hadde ikke noe valg.

Han vil ikke ligge nede i bilen, og jeg var redd han skulle falle og få vondt i første sving.

Derfor fikk jeg lurt han inn i dette buret.

Hos dyrlegen fikk han først beroligende, men han nektet å legge seg ned for å slappe av.

Han stod på stive bein og støttet seg på meg.

Men til slutt klarte han ikke mer, og flatet rett ut.

Klokka 13 i dag måtte jeg reise fra han på AniCura dyreklinikk på Bergemoen.

Han har hatt patellaluksasjon. Det betyr at kneskålene hans har gått ut av possisjon.

Han har hatt det lenge, men tidligere har jeg bare kunnet dytte de på plass igjen, uten problemer.

I det siste har det blitt verre, og veldig smertefullt for han når det skjer.

Da var det bare en ting å gjøre, så nå er begge bakbeina nyoperert.

Klokka 17 reiste jeg og Stig Einar for å hente han.

Vi snakket litt ute i butikken, og da hørte han oss.

Han begynte da å pipe noe veldig, det hadde han ikke gjort før vi kom.

Når vi kom inn til buret hans, satte han seg opp og smilte til oss. 

Operasjonen hadde heldigvis vært vellykket, men vi har en stor jobb å gjøre fremover nå.

Nå ligger han i stua, omringet av kompostbinger.

Han må holde seg i ro, så da er det tryggest sånn, både for han sin del, 

og for å holde Chanel og kattene på avstand.

Nå ligger han og ynker seg hele tiden, og jeg har sååååå vondt av han, stakkars.

Dyrlegen advarte meg heldigvis om at det kom til å bli sånn.

Han har ikke smerter, men han er rett og slett drita full...

Så han får bare ule i kveld, så håper vi at han føler seg mer opplagt i morgen. 

Er veldig spent på hvordan lufteturer skal gå fremover siden begge bakbeina er operert, 

men det må jo gå på et vis det også.

Heldigvis finnes det gode smertestillende medisiner.

Stingene skal taes om 12 dager, så det er liksom første delmål i prosessen nå.

Vi er forberedt på masse trening fremover, 

og satser på at han blir den samme spinnville Bamse igjen om en liten stund.

Sushilørdag

Jau jau...

Stig Einar ønsket sushi til lørdagskos i dag.

- Og siden han hadde bursdag igår, så ble det sånn... På ein måde...

Det har vi aldri laget før, så jeg måtte en tur på nett før vi reiste på butikken.

Herreli, så dyrt dette var, men, men... Vi måtte jo prøve.

Jeg vet alltid hvor mye jeg har handlet for, før jeg kommer til kassa.

Og kortet gikk så og si tomt mellom butikkhyllene...

Heldigvis hadde jeg lest på nettet før vi reiste, at sushirisen kunne erstattes med grøtris, 

Det kjøpte jeg til 1,- pr. pakke før jul. Ordentlig sushiris kostet faktisk hundre ganger så mye.

Soyasaus hadde vi fra før, og selv om det ikke står "sushi" på flaska, så satset vi på at det gikk greit.

Hvis ikke det blir bra, så er vi en erfaring rikere, og prøver igjen en annen gang, tenkte jeg.

Jeg leste at det var veldig viktig å vanne ut sushirisen på grunn av mye stivelse.

Kremt...

Jeg tenkte at det kanskje ikke var like viktig, siden jeg brukte grøtris...

Der tok jeg kanskje feil...

Den ble veldig "graudete", så derfor satt jeg egentlig den vekk til hønemat, og kokte ny utvannet grøtris.

Et fingerledd og 2-10-5 var tips jeg også snappet opp.

Ha risen i en gryte og fyll på vann, så vannet er et pekefingerledd høyere enn risen i gryta.

La det fosskoke i 2 minutter, småkoke i 10 minutter, og godgjøre deg under lokk i 5 minutter.

Etterpå måtte det kjøles ned ganske raskt.

Mens risen kokte, rørte jeg ut 3/4 ts salt og 3/4 ss sukker i 3 ss riseddik.

Jeg tok det over i en litt stor, vid bolle, vendte forsiktig inn eddiklaken og la et kjøkkenhåndkle over.

Så var risen ferdig, men den måtte avkjøles på benken før vi fortsatte sushiprosjektet vårt.

 Vi kuttet opp agurk, purre og laks.

 Dette har vi aldri gjort før, så vi tok tykkelsen litt på gefylen.

Stig Einar var kjempeflink til å rulle maki.

Makisu trengte vi også til prosjektet vårt...

Sånne har jeg faktisk endel av i hus, bare at jeg kaller de solskjermere.

De bruker jeg i vinduskarmen for at ikke potteplantene skal bli svidd i sommersola.
Jeg spurte Stig Einar, litt tøff i trynet, "Vet du hva dette heter"? og holdt opp denne makisuen.
-Ehhh... duk???
- Jamen det er et sushiord på det...!
- Ehhh... Mener du japansk?
Hahahaha, dagens latterkick...
Ja, kanskje jeg mente det...
(Og enda mer latterkick når vi leste gjennom dette innlegget, og jeg hadde skrevet Maiskuen. )

Men dette så vel ikke så heilgalent ut, eller? Kanskje litt tynnere lag med ris neste gang...?

Vi brukte faktisk opp all risen til sånne ruller, men vi skulle jo lage Nigiri også.

Da ble det ikke ris på hønene likevel. Vi brukte den risen som var blitt graudete også vi...

Amatører, ja,  men shit au... 

Det ble jo greit nok dette også da.

 Vi kuttet tynne laksekiver, tok en dæsj wasabi på og klistret de fast på pølsene vi hadde formet av risen.

 To stk. barn klare til å smake.

Saga endte opp med å spise stekt laks, poteter og bernaise saus fra igår.
Men Stig Einar og jeg synes faktisk sushien vår smakte veldig godt.
Neste gang tar vi bare litt mindre wasabi på nigiriene våre, de ble litt sterke...

Neste gang må vi også huske å lage sushi til to personer, og ikke til åtte....
Vi satser på at det er spiselig imorgen også...

Nigiri og Maki var det vi fant ut var tålig greit å lage for nybegynnere,

og jeg synes faktisk vi klarte det ganske så greit.

17 år!

Gutten er allerede 17 år.

 Skrekk og gru, bare et år igjen til han kan gjøre som han vil.

Dagen ble feiret med brownies og vafler.

Han ble våknet med bursdagssang to ganger, men han er veldig glad i å sove på morraen...

Til slutt gav jeg opp synginga og truet med å reise med dyna hans hvis han ikke kom seg opp.

Han fikk sjanglet seg i dusjen til slutt...

 På ettermiddagen kom bestemor og bestefar også på besøk og spiste kake.

Saga lurte på om vi ikke skulle synge bursdagssangen.

-Den har jeg sunget to ganger i dag allerede, sa jeg.

Hæææ, når da? Kom det overrasket fra Stig Einar...

Han er vel som ungdom flest, liker å sove om morraen, men helst ikke om kvelden.

Han har opplevd mye på 17 år, både godt og vondt, og det har formet han til den han er i dag.

En kjekk gutt med reflekterte meninger om mangt.

Jeg er veldig stolt av deg, og glad i deg Stig Einar!

Gratulerer så mye med 17 års dagen din.

I dag blir det han som bestemmer middag.

Tror fremdeles han er litt i tvil om hvilken favoritt han skal velge, kebab eller sushi.

 

Det er ikke alltid ting går etter planen

Spesielt ikke når jeg eksperimenterer på kjøkkenet.

Planen i går var å lage rullekake til Tomek.
Jeg fant en oppskrift på nettet som så god ut, så da ville jeg prøve den.
Den ble overhodet ikke god i det hele tatt, så da måtte jeg bake på nytt i dag.

Dette var alt som skulle til.

Det ble det en versjon av 17. maikaka vår, bare med halv oppskrift.

Jeg brukte 3 eggehviter som jeg stivpisket sammen med 1,5 dl sukker.

Så rørte jeg inn en halv pose vaniljekrempulver.

Dette stekte jeg på 175 grader i 20 minutter.

Så skulle den ha lagt fint på et sukkerstrødd kjøkkenhåndkle til avkjøling.

Men slik ble det ikke...

Jeg klarte å miste hele greia, så den gikk i stykker.

Tror det skal bli en stund til jeg prøver å bake noe som helst igjen.

Men jeg vet i det minste at smaken på denne er fantastisk, så da måtte jeg trikse litt.

Jeg la rett og slett kakebitene, vaniljekrem og blåbærfyll lagvis i en bolle.

 

Så da blir det "kake" til dessert på Tomek i dag likevel.

Den orginale oppskriften finner dere her.

I går trodde jeg at jeg skulle ha 0,75 liter potetmel.

Jeg hadde bare 0,5 l. igjen, så jeg blandet det i røra, 

og hadde planer om å erstatte resten med hvetemel.

Men jeg synes det ble veldig tykt, så jeg leste oppskriften om igjen.

Joda, det var jo dl det stod, 0,75 desiliter!

Siden jeg ikke hadde mer potetmel, så lot jeg det stå til og satset på at det skulle gå greit.

Kaken var umulig å rulle, så derfor ble det to lag i stedet.

Den så jo ikke så helgalen ut, men den smakte ikke godt...

Den smakte egentlig rett og slett veldig vondt,

og kremen hadde jeg faktisk laget helt riktig i forhold til oppskriften.

Off, stakkars Tomek som er så glad i kake.

Han begynte å spise før jeg smakte.

"Var den god?" spurte jeg.

Jada, helt ok, ikke den beste jeg hadde bakt, men helt ok.

Jeg tok en bit, og spyttet den ut.

Da satte han ifra seg sitt stykke også.

Hahaha...

Men vi fikk da iallefall noen flere isbiter i frysa.

Når jeg bruker hermetisk frukt, så fryser jeg ned laken i passende bokser.

Her hadde jeg litt blå konditorfarge oppi.

Dette blir supre isbiter i sommerpunsjen, så noe godt kom det jo ut av det da.

Og hønene var veldig fornøyd med frokosten i dag.